Skifte av fellesbo kan gjennomføres enten privat ved avtale mellom partnere, eller offentlig med skifterettens mellomkomst. Begge parter vil normalt være tjent med at det gjennomføres et privat skifte av boet. Omkostningene ved et offentlig skifte vil være betydelige, og i tillegg vil gjennomføring av et offentlig skifte normalt ta lenger tid enn gjennomføringen av et privat skifte.
Utgangspunktet er at ektefellenes formue skal deles likt.
Fra dette utgangspunktet har loven gjort flere unntak. Det viktigste unntaket er at verdien av formue som klart kan føres tilbake til midler som en ektefelle hadde da ekteskapet ble inngått eller senere har fått ved arv eller gave kan skjevdeles når dette kreves. Det vil si at utgangspunktet om likedeling da gjelder for eiendeler som er ervervet under ekteskapet på annen måte enn ved arv eller gave.
Ekteskap – standardavtale, særeie eller ektepakt
Loven gir ektefeller en omfattende økonomisk standardavtale. Problemet er at lovens standard slett ikke passer for alle. Alternativet er særeie og ektepakt. Mange glemmer å oppdatere ektepakten når det skjer endringer i formue og gjeld.
Vi råder alle som skal gifte seg til å bruke tid på å vurdere om lovens standardbetingelser passer for dem. En tommelfingerregel er at lovens omfattende økonomiske avtale passer best hvis ingen av partene har med seg store verdier eller betydelig gjeld inn i forholdet, og ingen av partene har barn fra tidligere forhold.
Ektefeller som bringer betydelige verdier med seg inn i forholdet, rådes til å sette opp en ektepakt. Det samme rådet gjelder når det er store forskjeller i de verdier eller den gjeld hver av partene har før de gifter seg eller blir partnere. Hvis en eller begge er selvstendig næringsdrivende, anbefales også en ektepakt.
Ekteskapslovens hovedregel er felleseie. Ved et eventuelt brudd skal de verdier partene har skapt mens de var sammen, deles likt. Det partene har brakt med seg inn i forholdet eller fått i arv eller gave underveis, skal skjevdeles.
Ekteskap – rettigheter og plikter for ektefeller
Ekteskapsloven gir en rekke rettigheter og plikter. Ektefeller har blant annet gjensidig underholdsplikt. Det vil si at de har plikt til å forsørge hverandre. Det er ikke mulig å avtale seg bort fra underholdsplikten, den gjelder selv om partene har fullstendig særeie. Hvis ektefeller skal ta opp lån, må begge signere lånetalen hvis den er pantesikret i felles bolig.
Loven gir i tillegg ektefeller viktige trygderettigheter, blant annet rett til etterlattepensjon. Ektefeller har også arverett etter hverandre. Med mindre en eller begge parter har barn fra tidligere forhold (særkullsbarn), har dessuten den som lever lengst en lovfestet rett til å sitte i uskifte. Det vil si at arven etter den av ektefellene som dør først, ikke fordeles før den som lever lengst går bort.
Særeie blir stadig vanligere i ekteskap
Stadig flere velger særeie. Ektefeller kan avtale helt eller delvis særeie. Helt særeie er at alle eiendeler man har med inn i ekteskapet, alt man får i arv eller gave, alt man skaffer seg og alle inntekter man får underveis, er særeie. Delvis særeie kan for eksempel være at partene avtaler at det hver av dem har med inn i forholdet, eller får i arve eller gave, skal være særeie. Det går også an å avtale tidsbegrenset særeie, og at hva som er særeie, avhenger av hvor lenge ekteskapet varer.
Særeie krever at det opprettes ektepakt. Ektepakt har liten betydning så lenge ektefellene lever sammen, men særeie har store konsekvenser ved skilsmisse eller død.
Det er en rekke formkrav til en ektepakt. Ektepakten må være skriftlig. Den må signeres av ektefellene i nærvær av to uavhengige vitner. Vitnene må signere ektepakten mens begge ektefellene er til stede. Unntaket fra den siste regelen er hvis ektepakten kun opprettes fordi den ene ektefellen skal gi den andre en gave. Da er det ikke nødvendig at den som mottar gaven, signerer ektepakten.
Ektepakter som ikke fyller disse formkravene, er i utgangspunktet ugyldige. Det samme gjelder ektepakter som er i strid med bestemmelsene i ekteskapsloven. Loven krever ikke at en ektepakt tinglyses i ektepaktregisteret i Brønnøysund for at den skal være gyldig, men med mindre dere har fullstendig særeie, må ektepakten være tinglyst for at den skal gi vern mot kreditorer. Å opprette en ektepakt er en viktig handling. Hvis ektepakten skulle vise seg å ikke være gyldig, kan det få store konsekvenser for det økonomiske oppgjøret i forbindelse med separasjon/skilsmisse.
Ekteskap – foreldede ektepakter
Hovedproblemene med ektepakter er at de ofte ikke oppdateres når det skjer endringer i formue eller gjeld, at de er ufullstendige og at partene ikke sørger for dokumentasjon av de verdier de har som særeie.
I tillegg opplever man ofte at det er avvik mellom bestemmelsene i ektepakten og de opplysningene som fremgår av offentlige registre, og at ektepakten ikke følger lovens krav.
Vårt råd er å sørge for god dokumentasjon av det hver av dere har som særeie, og sørge for å oppdatere ektepakten når det skjer endringer.
For nærmere info se http://www.advokatenhjelperdeg.no/