– klar tale


Liten gutt med hevet pekefinger

Aktuelle saker i nyhetsbildet og nyttig informasjon om rettsregler og rettsavgjørelser.

Følg oss også på vår facebook-side.

Til belysning av de momenter som vektelegges i saker om fast bosted og samvær følger enkelte avgjørelser fra egen praksis, samt avgjørelser fra oppdrag som forsvarer og bistandsadvokat ved ting- og lagmannsrett.

Videre følger kjennelser fra Trygderetten hvor våre klienter har vunnet frem med krav om uførepensjon og ulike ytelser.


201411.25
1

Demokratiske verdier under press

Advokatforeningen foreslår omfattende reformer i straffeprosessen, og mener at rettssikkerheten taper i stormløpet for å bekjempe alvorlig kriminalitet. Talsmenn for mer effektiv straffesaksbehandling trekker frem at kriminalitetsbildet nå er mer brutalt, bedre organisert og mer profesjonelt enn før, men bildet er mer nyansert, påpekte Advokatforeningens leder Erik Keiserud. Fra 2003 til 2013 falt antall anmeldte…

201411.25
1

Styrker barns rett til hjelp

Et lovforslag som skal gjøre det enklere for barnevernet å pålegge hjelpetiltak sendes nå på høring. Formålet med lovendringen er å forbedre situasjonen til barnet og forebygge inngripende tiltak som omsorgsovertakelse. Nye hjelpetiltak I høringsnotatet foreslår departementet at det skal kunne pålegges tre nye hovedkategorier av tiltak for en tidsbegrenset periode. Dette forutsetter at frivillige…

201410.24
1

LB-2012-17101

Partenes fire barn, i alderen 6 – 14 år, var alle fosterhjemsplassert. Tvisten gjaldt spørsmålet om fast bosted for den eldste datteren på 14 år, i realiteten hvem av foreldrene som derved ville ha partsrettigheter i anledning eventuell senere sak om tilbakeføring av omsorgen. Lagmannsretten la til grunn at det var tale om en langvarig plassering, og at det da var til barnets beste at fast bosted etter barneloven § 36 forble hos mor. Mor innså at fortsatt fosterhjemsplassering var til datterens beste, i motsetning til far som ønsket å reise sak om tilbakeføring.
Henvisninger: Barnelova (1981) §36

201410.24
1

LE-2008-104563

Moren anket tingrettens kjennelse om midlertidig forføyning om daglig omsorg for tre barn. Lagmannsretten la til grunn at en overføring av den daglige omsorgen til mor, midlertidig eller permanent, ikke ville medføre at barna umiddelbart ville blitt overført til hennes omsorg og forkastet anken. (Sammendrag ved Lovdata).
Henvisninger: Barnelova (1981) §60

201410.24
2

LE-2007-14503

Far hadde ikke hatt samvær med barna på 2 1/2 år, angivelig fordi barna vegret seg og var redde for far. Tingretten besluttet vanlig samvær. Mor anket, og lagmannsretten fastsatte samvær med en spesifisert opptrappingsplan.
Henvisninger: Barnelova (1981)

201410.24
1

LB-2005-136449

I tvist mellom foreldre angående omsorgs- og samværsordning for fellesbarn født i 2002 kom tingretten – mot den sakkyndiges råd – til at barnet skulle bo fast hos far. Lagmannsretten kom til motsatt resultat og ga moren den daglige omsorgen. I likhet med tingretten la lagmannsretten til grunn at begge foreldrene var godt skikket til å ha omsorg for barnet. Lagmannsretten valgte derfor å søke støtte i de sakkyndiges vurderinger. Far ble tilkjent tilnærmet «vanlig» samvær med datteren. (Sammendrag ved Lovdata)
Henvisninger: Barnelova (1981) §36, §43

201410.24
1

LE-2005-42183

Saken gjaldt samvær mellom far og en nesten 4 år gammel datter. Mor motsatte seg ikke samvær, men ønsket en gradvis opptrapping av overnattingssamværene og feriesamværene. Lagmannsretten fant i likhet med tingretten at det ikke var grunnlag for en slik opptrappingsordning.

201410.24
1

LB-2005-10986

En 38 år gammel mann som tidligere var dømt for bl.a. voldsforbrytelser i Sverige, ble dømt til overføring til tvungent psykisk helsevern etter straffeloven § 39 nr. 1 på grunn av nærliggende fare for ny alvorlig voldsforbrytelse. Han hadde i psykotisk tilstand blant annet begått overlagt drap med kniv og forsøk på drap. Barna til den drepte ble hver tilkjent oppreisning med kr 150.000 og ders mor ble tilkjent erstatning for dekning av begravelsesutgifter.
Henvisninger: Straffeloven (1902) §39