201411.25
0

Demokratiske verdier under press

Advokatforeningen foreslår omfattende reformer i straffeprosessen, og mener at rettssikkerheten taper i stormløpet for å bekjempe alvorlig kriminalitet.

Talsmenn for mer effektiv straffesaksbehandling trekker frem at kriminalitetsbildet nå er mer brutalt, bedre organisert og mer profesjonelt enn før, men bildet er mer nyansert, påpekte Advokatforeningens leder Erik Keiserud.

Fra 2003 til 2013 falt antall anmeldte lovbrudd med nærmere 8 prosent, og om befolkningsveksten tas i betraktning, er nedgangen på hele 16,8 prosent. Og antall anmeldte grove tyverier har falt med 37,5 prosent siden toppåret i 2002.

Krenker uskyldspresumpsjonen

Dersom en siktet for eksempel velger å benytte seg av retten til å tie, settes veldig mye på spill.

– Viser det seg at siktede er uskyldig og frifinnes, kan siktedes erstatning for uberettiget strafforfølging settes ned eller falle bort dersom siktede uten rimelig grunn har benyttet sin rett til å nekte å forklare seg. Dette er en bestemmelse som er i strid med uskyldspresumsjonen, og som dermed må endres, sa Keiserud.

Rett til sak

Lang etterforskingstid er et alvorlig rettssikkerhetsproblem som kan være en stor påkjenning både for offeret og den siktede. Keiserud trakk frem et eksempel fra Telemark, der det tok tre år fra en overgrepsdømt mann tilsto et overgrep på en femåring, til han ble dømt.

Keiserud foreslo å innføre domstolskontroll av langvarige siktelser.

– Det er nødvendig å iverksette mer drastiske tiltak enn det som til nå er forsøkt. Ett av disse kan være å gjøre som i Danmark, nemlig å innføre en rett for siktede til å bringe siktelsen inn for retten dersom det har gått mer enn halvannet år siden han eller hun ble siktet.

Fremstillingstid må kuttes

Tiden er overmoden for å redusere bruken av varetekt, sa Keiserud, og etterlyste regler for hvor lenge en person kan sitte i varetekt. I snitt er sittetiden for varetektsfanger nå 89 dager, en økning på 25 dager fra 2006.

– Det bør innføres en frist for hvor lenge en person kan sitte i varetekt. Konkrete frister vil legge et helt nødvendig press på politi og påtalemyndighet, sa han. Tiden fra pågripelse til fremstilling må kuttes fra tre til to dager.

Norges praksis for bruk av glattcelle og isolasjon er uholdbar, fastslo han. Men poengterte samtidig at dette tydeligvis ikke et område Justisdepartementet prioriterer, ettersom Oslo tingretts dom der den norske stat ble dømt for menneskerettsbrudd for bruk av glattcelle, er anket.

Forby advokat-avlytting

I Norge har vi fått et avlyttingsregime som ikke er underlagt demokratisk kontroll, sa Keiserud, og minnet om at romavlytting er unntatt offentlighetens innsyn. Hvor mye skjult maktbruk politiet står bak, er umulig å vite, heller ikke hvor mange uskyldige tredjepersoner som blir avlyttet.

Advokatforeningen har bedt om innsyn i Riksadvokatens årsrapporter om politiets bruk og nytte av kommunikasjonskontroll og romavlytting, samt avlytting av ikke-mistenkte.

– Riksadvokaten har avslått begjæringen, under henvisning til at årsrapportene er gradert «strengt fortrolig». Vedtaket er nå påklaget til Justisdepartementet, fortalte Keiserud.

En granskning fra Metodekontrollutvalget i 2009 avslørte at politiet ikke hadde slettet avlyttede klient-advokat-samtaler. Flertallet i utvalget mente at politiet må kunne lytte til slike samtaler, selv om de ikke kan brukes som bevis, noe som er «forstemmende», mente han.

– Det må lovfestes et forbud mot avlytting av advokatsamtaler, sa Keiserud.

Skyld og straff hver for seg

Keiserud tok til orde for mer utførlig informasjon både i tiltalebeslutningen og bevisoppgaven.

– Bevisoppgaven bør ikke bare inneholde en oversikt over bevis som ønskes ført, men også en angivelse av hvorfor de ønskes ført.

Han foreslår å dele opp hovedforhandlingen slik at skyldspørsmål og straffeutmåling behandles hver for seg. Da vil man unngå at advokaten lar være å fremføre argumenter for en mildest mulig reaksjon for ikke å svekke mulighetene for frifinnelse, samt skape bedre balanse mellom partene.

– Selv om bistandsadvokaten ikke er en del av aktoratet, er dagens ordning en utfordring mot et grunnleggende prinsipp om jevnbyrdighet mellom partene i en straffesak.

Han tok også til orde for at erstatning til fornærmede først skal behandles etter at tiltalte eventuelt er funnet skyldig, og at det blir obligatorisk med lyd- og bildeopptak i retten. Til slutt ba han om at ankepraksis legges om, slik at den dommeren som tillater en anke fremmet, ikke selv deltar i ankebehandlingen.

Les hele talen på Advokatforeningens nettsider her http://www.advokatforeningen.no/Global/Arstalen_2014.pdf