201911.20
0

Endringer i barneloven. Dette må du vite.

Advokat Barnevern: Mor holder sitt barn, med far i bakgrunnen
Fedres rettigheter styrkes fra 01.01.2020

Felles foreldreansvar

I dag har mor foreldreansvaret alene når foreldrene ikke er gift eller bor sammen. Dette endres fra 1. januar 2020. Da blir hovedregelen felles foreldreansvar også for foreldre som ikke er gift eller bor sammen.

Mødre kan etter de nye reglene melde fra til Folkeregisteret innen ett år dersom de ønsker foreldreansvaret alene. Dersom faren likevel ønsker foreldreansvaret, kan han bringe saken inn for retten, som skal fatte en avgjørelse ut fra en vurdering av barnets beste. Far kan melde fra om at han ikke vil ha felles foreldreansvar innen den samme fristen.

Likestilt foreldreskap

En rekke endringer i barneloven tar sikte på å likestille foreldrene som omsorgspersoner. Delt bosted kommer først som én av ordningene foreldrene kan avtale. Varslingsfristen før flytting er endret til tre måneder og det er innført meklingsplikt hvor foreldrene er uenige om flytting.

Fortsatt er imidlertid fast bosted hos mor den vanligste løsningen etter et brudd. Andelen har sunket fra 84 prosent i 2002 til 66 prosent i 2012. I samme periode har andelen med delt bosted steget fra 8 til 25 prosent, mens andelen som bor fast hos far har ligget nokså stabilt på 7–8 prosent, ref. Tidsskrift for Norsk psykologforening, Vol 55, nr. 3, 2017, side 276-283.

Tidligere undersøkelser har vist at mor vant frem med fast bosted i 73 prosent av sakene når domstolene avgjorde omsorgsspørsmålet, og far 27 prosent (NOU 1998:17). Disse tallene ligger imidlertid tilbake i tid og senere undersøkelser viser mindre forskjeller (NOU 2008:9).

Undersøkelser knyttet til søksmålsgrunnlaget i NOU 1998:17 viste en annen forskjell basert på en gjennomgang av 74 barnefordelingssaker ved Oslo tingrett i 1998/1999. Tallene viste at like mange mødre som fedre tok ut stevning, men mødrene hadde i langt større grad barnet boende hos seg enn fedrene og de ønsket hovedsakelig foreldreansvaret alene eller begrensninger i samværet. Fedrene hadde som regel ikke barnet boende hos seg, men ønsket å få barnet til seg, eller få mer samvær. Det ble på denne bakgrunn trukket følgende slutning:

«Mennene reiste sak for å få mer kontakt med barna, kvinnene for å begrense mennenes kontakt med dem. Noen hadde tilsynelatende god grunn til dette, andre ikke.»

Undersøkelsene ligger tilbake i tid, men synes å støtte det syn at menn i større grad enn kvinner søker domstolens bistand for bosteds- og samværsløsninger med sine barn.

Med barnet i fokus

Kort fortalt skal alle foreldretvister rette seg etter det som er best for barnet.

Et samlivsbrudd vil ofte føre med seg konflikter og krangel som barnet naturligvis må skjermes fra. Det er viktig å avtale gode og varige løsninger for barnet i forbindelse med samlivsbruddet, helst før en part flytter ut av hjemmet. Barnet kan da bo hos begge foreldre med delt bosted, mest hos en av foreldrene, eller bare hos den ene forelderen uten samvær med den andre forelderen.

Barn er forskjellige og løsningen i den enkelte sak vil avhenge av barnets alder og utvikling.

For de minste barna har det vært en rådende oppfatning i norske fagmiljøer at de er sårbare for forandring og at delt bosted og/eller omfattende samvær ikke er til deres beste. Oppfatningen er i de senere år endret i fagmiljø og domstolene. Foreningen for sakkyndige psykologer (FOSAP) har i revidert veileder 2017 åpnet for at det kan ligge til rette for at barn fra tre års alder er like mye hos begge foreldre med delt bosted, ref. FOSAPs vurderinger rundt omsorg og samvær etter barneloven i «Omsorg for barn under tre år når foreldrene ikke bor sammen».

For eldre barn tyder forskning at det er best for barn flest å bo vekselvis hos mor og far etter et samlivsbrudd. Forskning som omfatter 5000 barn mellom 10 og 18 år er utført ved CHESS – Centre for Health Equity Studies, se Emma Fransson mf: The Living Conditions of Children with Shared Residence – the Swedish Example. Child Indicators Research, 17. januar 2017.

Barnas fysiske, psykiske og sosiale helse ble målt, og det ble konkludert med at barn i en tradisjonell kjernefamilie har det best; barn med delt bosted nest best. Bekymringer knyttet til stress av å bo to steder ser ut til å være underordet verdien man får av hverdagsforeldreskap med begge foreldre, ref. artikkel forskning.no «Skilsmissebarn med delt bosted har det best»:

«De barna som bor mest hos en av foreldrene har litt dårligere helse, og de som bare bor hos en av foreldrene har mest problemer. Barn som bor vekselvis hos både mor og far er faktisk mindre stresset enn skilsmissebarn som bare bor hos en av foreldrene. De har også gode forhold til venner. I tillegg er disse barna de som er utpreget mest fornøyd med sine fedre.

Søvnvansker var et av helseproblemene som forskerne sammenlignet. Blant jenter som bodde med begge foreldre hadde 16 prosent søvnproblemer, mens 18 prosent av jentene med delt bosted oppga dette. Til sammenligning gjaldt dette 23 prosent av jentene som bor mest hos en av foreldrene. Hele 26 prosent av jenter som bare bor hos en av foreldrene slet med søvnproblemer. Gutter oppgir generelt at de har det bedre. Andelen gutter med søvnproblemer var 10 prosent i kjernefamilier, og 17 prosent blant dem som bor med bare en av foreldrene.»

Barn kan ha bekymringer knyttet til foreldrekonflikter og opplevelse av urett dersom en av foreldrene ikke tillates å være del av deres liv. Det kan barn fritas ved likedeling. Domstolen fastsetter i stadig større grad delt bosted mot en av foreldrenes vilje, idet likestilling mellom foreldrene kan ha en konfliktdempende virkning og være det som best gagner samarbeidet.

Det er i fagmiljøet fremdeles uenighet om delt bosted generelt kan ses som den beste løsning, men samfunnsutviklingen viser at et stadig større antall foreldre blir boende nær hverandre og praktisere tilnærmelsesvis likeverdig foreldreskap ved utvidet samværsordning og delt bosted.

Det er like fullt det enkelte barns behov som skal møtes og ordningen må tilpasses individuelt.

Man må søke en praktisk løsning som ivaretar barnets behov og det er tillatt å tenke utenfor boksen: noen velger løsninger hvor barnet blir boende i tidligere felles bolig og foreldrene bytter botid; andre finner fleksible ordninger for eldre barn som selv bestemmer om det vil bo i lengre eller kortere perioder hos foreldrene, alt etter hva barnet selv ser som beste løsning.