201410.24
1

LE-2005-19374


LE-2005-19374

Instans Eidsivating lagmannsrett – Dom
Dato 2005-04-04
Publisert LE-2005-19374
Stikkord Vegtrafikkrett. Kjøring i påvirket tilstand. Vegtrafikkloven § 31 jf. § 22.
Sammendrag 48 år gammel tidligere narkoman kvinne hadde rett før en kort kjøretur fant sted, inntatt medisiner som foreskrevet av lege. Hun ble pågrepet av politiet, som anmodet Folkehelseinstituttet om en forenklet sakkyndig vurdering. Flere av opplysningene i anmodningen var uriktige, noe som innebar at den sakkyndige erklæringen ble avgitt ut fra uriktige faktiske opplysninger. Lagmannsretten kom ut fra dette, sammenholdt med de øvrige opplysninger i saken, at det heftet så vidt stor tvil ved om tiltalte var påvirket da kjøringen fant sted, at hun måtte frifinnes.
Henvisninger: Vegtrafikkloven (1965) §22, §31
Saksgang Hedemarken tingrett – Eidsivating lagmannsrett LE-2005-19374.
Parter Hedmark og Oppland statsadvokatembeter (Politiadvokat Richard Røed) mot A (Advokat Jan Aanerød).
Forfatter Lagdommer Reidar Vigen, tilkalt dommer, sorenskriver Marit Nervik, kst. lagdommer Ørnulf Røhnebæk. Meddommere: Sekretær Kari Olsen, pensjonist Sverre Gaarden, gårdbruker Anne Gunn Pram Platek, avd.leder Reidar Bekkevold.
Henvisninger i teksten Straffeloven (1902) §52, §53, §54

Hedmark politidistrikt satte den 4. november 2004 A, født 0.0.1957, under tiltale ved Hedemarken tingrett for overtredelse av

Vegtrafikkloven § 31, 1.-3. ledd, jfr. § 22, 1. ledd

For å ha ført, eller forsøkt å føre, en motorvogn når hun var påvirket av alkohol (ikke edru) eller andre berusende eller bedøvende midler

Grunnlag er følgende forhold:

Søndag 6. juni 2004, ca. kl. 21:37, i —gt. 62 i X, førte hun personbil, med kjennemerke FS —–, til tross for at hun var påvirket av narkotiske stoffer.

Påstand om tap av førerrett forbeholdes nedlagt.

Hedemarken tingrett avsa den 17. januar 2005 dom med slik domsslutning:

1. A, f. 0.0.57 dømmes for overtredelse av vegtrafikkloven § 31, 1.-3. ledd, jfr. § 22, 1. ledd til fengsel i 18 – atten – dager samt en bot på 15.000- femtentusen – kroner.

Fullbyrdelsen av fengselsstraffen utsettes i medhold av straffeloven §§ 52-54 med en prøvetid på 2- to – år.

2. A, f. 0.0.57 fradømmes retten til å føre førerkortpliktig motorvogn i 18 – atten – måneder. Det skal gjøres fradrag for den tid førerkortet har vært beslaglagt av politiet.

Som vilkår for gjenerverv av førerretten skal det avlegges ny førerprøve.

A har påanket dommen til Eidsivating lagmannsrett. Anken gjaldt dommen i sin helhet, det vil si både avgjørelsen av straffekravet og avgjørelsen av kravet om tap av retten til å føre motorvogn. For så vidt gjelder straffekravet, rettet angrepet seg mot bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet, subsidiært straffutmålingen. For så vidt gjelder spørsmålet om tap av føreretten, rettet anken seg mot det faktiske og rettslige grunnlaget for dommen. Ved lagmannsrettens beslutning av 14. februar 2005 ble anken henvist til ankeforhandling.

Ankeforhandling ble holdt i tinghuset på Hamar den 4. april 2005. A møtte med sin forsvarer og avga forklaring. Det ble avhørt 4 vitner og foretatt slik dokumentasjon som fremgår av rettsboken.

Aktor nedla slik påstand:

1. A, født 0.0.1957, dømmes for overtredelse av vegtrafikkloven § 31 første til tredje ledd, jfr. § 22 første ledd til fengsel i 18 – atten – dager som gjøres betinget med en prøvetid på 2 – to – år, samt en ubetinget bot på 15.000 – femtentusen – kroner, subsidiært 15 dager fengsel.

2. A fradømmes retten til å føre førerkortpliktig motorvogn i 18 – atten – måneder, med fradrag for den tid førerkortet har vært beslaglagt av politiet. Som vilkår for gjenerverv av føreretten skal det avlegges full ny førerprøve.

3. A dømmes til å betale saksomkostninger etter rettens skjønn.

Forsvareren nedla slik påstand:

A frifinnes, subsidiært anses på mildeste måte.

Lagmannsretten bemerker:

Lagmannsretten legger til grunn som bevist at A om kvelden søndag den 6. juni 2004, rett før hun skulle legge seg, kjørte sin bil fra bopel i —gaten i X og til Statoilstasjonen i —veien noen hundre meter unna, for å kjøpe melk. Da hun kjørte inn på bensinstasjonen, foretok hun en brå bevegelse med bilen som medførte at et vitne vurderte situasjonen slik at han måtte svinge unna for ikke å bli påkjørt. Vitnet, som var ansatt innen rusmiddeletaten i Oslo og hadde lang erfaring med narkomane, foretok en nærmere observasjon av henne inne på stasjonen. Han så blant annet at hun knakk sammen i knærne og at hun fomlet med penger og mistet noen mynter på gulvet da hun skulle spille på en myntautomat. Etter hans oppfatning var hun påvirket av rusmidler, og han ringte politiet som kom til stede og ventet utenfor.

En av polititjenestemennene tilkalte hennes oppmerksomhet da hun kom ut, og hun gikk bort til politibilen. Politiet oppfattet henne som påvirket. Dette var basert på hennes gange og slørete blikk. Hun ble tatt med til klinisk undersøkelse og utvidet blodprøve.

Den kliniske undersøkelse, som ble påbegynt kl 22.35, konkluderte med «lett påvirket». Blodprøven ble tatt kl 23.20, og analysen viste spor av diazepam, N-desmetyldiazepam, zoplicon og metadon.

Den 23. juli 2004 anmodet politiet om en forenklet sakkyndig vurdering. Av skjemaet som ble sendt folkehelseinstituttet fremgikk det at siste inntak av medikamenter forut for kjøringen var dagen før pågripelsen på et ukjent klokkeslett, og at kjøringen den aktuelle dag startet om morgenen og ble avsluttet kl 18.14. Det fremgikk av skjemaet at forutsetningene for forenklet sakkyndig vurdering blant annet var at siste inntak av medikamenter må ha funnet sted mer enn to timer før kjøringens avslutning.

Det er på det rene at flere av opplysningene i anmodningen om forenklet sakkyndig vurdering er uriktige. Kjøringen, som varte i noen få minutter, fant sted ca. kl 21.30. Opplysningene om at siste inntak av medikamenter fant sted dagen før, kan etter lagmannsrettens oppfatning heller ikke være riktig.

Ut fra de forklaringer tiltalte har gitt om dette tidligere, og nå under ankeforhandlingen, kan det være noe tvil om når medikamentene ble inntatt. Tiltalte har i lagmannsretten forklart at hun var i ferd med å legge seg da hun måtte kjøre til bensinstasjonen for å kjøpe melk. Hun hadde derfor allerede tatt sine daglige, og av legen foreskrevne medisiner, det vil si to tabletter valium og en tablett imovane. Som tidligere narkoman inntar hun metadon hver morgen, slik legen har foreskrevet. Det gjorde hun også angjeldende dag. Lagmannsretten finner ikke å kunne se bort fra at hennes forklaring om når inntakene fant sted er riktig. Forklaringen er dessuten forenlig med resultatet av blodprøvene. Det har dessuten formodningen for seg at hun ikke ville innta sovemedisinen særlig lenge før hun skulle legge seg. Lagmannsretten finner å måtte legge til grunn at tiltalte inntok de nevnte tabletter valium og imovane ca. 10 minutter før kjøringen fant sted.

Lagmannsretten har ved sin vurdering av om tiltalte var påvirket da kjøringen fant sted, lagt til grunn at vegtrafikkloven ikke har noen fast norm for når man skal regnes som påvirket ved annet enn alkoholpåvirkning, jf. Rt-1991-997, og at bestemmelsen i vegtrafikkloven § 22 første ledd om «en alkoholmengde i kroppen som kan føre til så stor alkoholkonsentrasjon i blodet», ikke gjelder tilsvarende for annet berusende eller bedøvende middel.

I den sakkyndige uttalelse av 16. august 2004 fremgår det at siktede «med høy grad av sannsynlighet var påvirket» ved legeundersøkelsen. Dersom denne erklæring var avgitt ut fra riktige faktiske forutsetninger, ville denne, sammenholdt med de to vitneerklæringer, kunne ha vært egnet til å legge til grunn at tiltalte utover enhver rimelig tvil hadde kjørt bil i påvirket tilstand. På grunn av de feil som forelå i anmodningen til de sakkyndige, og ut fra vitneforklaringen under ankeforhandlingen fra overlege Liliana Bachs om hvor lang tid det tar fra inntak og til man kan regnes som påvirket, sammenholdt med de korrigerte opplyninger om tidspunkt for inntak av medikamentene og kjøringen, hefter det så vidt stor tvil ved om tiltalte var påvirket da kjøringen fant sted, at tiltalte må bli å frifinne.

Dommen er enstemmig.

Domsslutning:

A, født 0.0.1957, frifinnes.