TOSLO-2003-1755

TOSLO-2003-1755

Instans	Oslo tingrett – dom
Dato	2003-05-05
Publisert	TOSLO-2003-1755
Stikkord	Strafferett. Skadeverk. Frifinnelse. Dissens.
Sammendrag	Mann, 22 år, ble frifunnet for å ha sparket og knust speilet på en drosje. Flertallet meddommerne var i tvil om hva som hadde skjedd. Han ble tilkjent saksomkostninger. Mindretallet, rettens formann, fant det bevist at han hadde sparket i speilet.
Saksgang	Oslo tingrett TOSLO-2003-1755 M/08.
Parter	Den offentlige påtalemyndighet (Politiadvokat Jørn Elisenberg) mot A (Advokatfullmektig Jan Aanerød).
Forfatter	Tingrettsdommer Dagfinn Grønvik. Meddommere: Marit Helene Nilsen, Stuart Hopton Small.
Henvisninger i teksten	Straffeloven (1902) §67, §68, §69, §291 | Domstolloven (1915) §146 | Straffeprosessloven (1981) §31, §43, §436

A, født 0.0.78 bor i –11, X. Han er ugift og uten forsørgelsesbyrde. Han er lagermedarbeider og tjener kr 150.000 netto per måned.

Han er uten formue. Han er norsk statsborger.

Ved tiltalebeslutning utferdiget av Oslo politidistrikt i form av et forelegg datert 12.07.2002 er han satt under tiltale ved Oslo tingrett for overtredelse av

Straffelovens § 291, 1. ledd, jfr 2. ledd

For rettsstridig å ha ødelagt, skadet, gjort ubrukelig eller forspilt en gjenstand som helt eller delvis tilhørte en annen

Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette:

Lørdag 30. desember 2000, ca. kl. 01:15 i Camilla Collets vei i Oslo, sparket han i B’ taxi slik at speilet på høyre side knuste og det ble en bulk i listen ved speilet.

Hovedforhandling ble holdt 2. mai 2003. Tiltalte møtte og erkjente seg ikke skyldig etter tiltalebeslutningen.

Retten mottok forklaring fra 4 vitner, og det ble foretatt slik dokumentasjon som fremgår av rettsboken.

Aktor nedla påstand om at tiltalte i henhold til tiltalebeslutningen ble dømt til bot på 4.000 subsidiært fengsel i 8 dager. Tiltalte betaler i erstatning til B kr 4.225 Videre nedla aktor påstand om at tiltalte idømmes saksomkostninger etter rettens skjønn.

Forsvarer nedla påstand om at tiltalte frifinnes, subsidiært at han anses på mildeste måte.

Rettens bemerkninger:

Retten legger til grunn at tiltalte og noen kamerater var på vei fra byen til et nachspiel lørdag 30. desember 2000, ca. kl. 01:15. De hadde drukket 3-5 pils hver ifølge egen forklaring. I Camilla Collets vei i Oslo ble speilet på høyre side knust på en taxi kjørt av C. Politiet kom til stedet. Forholdet ble anmeldt som skadeverk.

Høyre speil, speilhus og vinduslist ble skiftet og det kostet kr 4.225 ifølge faktura datert 31.01.01.

Forholdet ble i første omgang henlagt. Møtende aktor kunne ikke forklare hvorfor. Saken ble på nytt etterforsket over 1 år seinere. Møtende aktor kunne ikke si hva som var begrunnelsen for at etterforskningen ble gjenopptatt.

4. mai 2002 ble vitnet Hernæs avhørt. 27. mai 2002 ble tiltalte avhørt. 12. juli 2002 ble forelegg utstedt. Dette ble sendt 15. juli 2002. Det ble deretter sendt på nytt 24. september 2002, 18. november 2002 og 2. januar 2003. Dette siste forelegget ble 15. januar 2003 returnert fra tiltalte med påskrift om at det ikke var vedtatt.

Tiltalte har forklart at han gikk på fortauet. Han skulle gå over veien. Han gikk mellom noen biler. Han kom borti speilet med hånda slik at det knuste. Drosjen kjørte videre uten at han kunne se at den stanset i hvert fall på 50 meter fram til neste kryss. De gikk inn på nachspielet. Da politiet kom gikk han ut og pratet med dem. Han fikk veldig vondt i hånda, og den hadde blåmerker i lang tid.

Drosjesjåfør C forklarte at tiltalte gikk i veien kanskje fordi det var snø på fortauet. Det var ikke særlig glatt. Han kjørte forsiktig. Han svingte til venstre over til andre siden av veien slik at det kanskje var bortimot 2 meter til tiltalte. Tiltalte hoppet opp og sparket til speilet. Han gjorde det med vilje. Han er 100 % sikker. Han stanset etter et par meter og trykket på nødknappen. Han løp etter guttene som løp inn i et hus. Et vitne hadde i mellomtiden ringt til politiet. Forholdet ble anmeldt.

Politiadvokat D forklarte at han hadde sett gjengen med gutter som gikk og sparket i biler. Han vurderte å gå en annen vei. Drosjen kom kjørende og svingte godt over i motsatt kjørebane fordi guttene gikk i veien. Det var ikke parkerte biler på den siden av veien guttene gikk. Det har vel noe med trafikkreguleringen å gjøre. Tiltalte hoppet opp i luften og sparket i bilen på høyre side. Det ble en bulk i pyntelist og speilet løsnet. Det var et kraftig spark. Vitnet ringte til politiet. Det var ikke tvil om hvem som hadde sparket. Han har ikke lest saken i ettertid eller snakket med drosjesjåføren om saken.

E forklarte at de hadde vært på byen. Tiltalte gikk først mellom 2 biler og i veien. På grunn av bilene så han ikke sammenstøtet. Drosjesjåføren stanser etter 5-10 meter og rygger tilbake. De andre går inn. Tiltalte blir igjen og snakker med drosjesjåføren og politiet. Vitnet snakket ikke med politiet. Det var oppholdsvær og ikke snø. Han husker ikke spesielt i detalj. Han husker ikke det som er bagatellmessig.

F forklarte at tiltalte gikk først for å krysse veien. Han så ikke hvordan han traff drosja. Han hørte det smalt. Tiltalte skreik, han fikk vondt. Han er usikker på om det var litt snø.

Rettens flertall, meddommerne Nilsen og Small, finner at det er så mye usikkerhet i saken at tiltalte må frifinnes. Det er en skandale at politiet bare henla saken i lang tid og ikke etterforsket den. Det er uklart hva som har skjedd. Det var seint på natten midtvinters. Det må vært vanskelig å se. Forklaringen til tiltalte, E og F er ikke mindre sannsynlig enn forklaringen til drosjesjåføren og D. Tiltalte må frifinnes. Det er heller ikke grunnlag for idømme erstatning. Det foreligger ingen klar sannsynlighetsovervekt for at speilet ble knust med vilje. Kanskje er det drosjesjåføren som er mest å bebreide.

Flertallet finner etter dette at tiltalte skal frifinnes så vel for straffekravet som erstatningskravet.

Rettens flertall finner at tiltalte må til kjennes sakens omkostninger. Han har privat oppnevnt forsvarer. Saksomkostningene fastsettes til kr 10.000.

Rettens mindretall, rettens formann, finner det klart at påtalemyndigheten har oppfylt sin bevisbyrde. Det foreligger ikke en rimelig tvil om forholdet. Mindretallet finner det uomtvistelig at drosjebilen er påført de skadene som framkommer av fakturaen og av forklaringene til C og D. Disse forklaringene er innbyrdes helt uavhengige av hverandre og dessuten samsvarende på alle vesentlige punkter. Disse skadene kan ikke forklares med en hånd som slumper til å komme inn i speilet. Moderne speil bøyer unna ved vanlige sammenstøt. Det må ha vært en ikke ubetydelig kraft til for å ødelegge både speil og pyntelist. Disse vitnene har forklart seg om sparket som de har sett uavhengig av hverandre. De har også samsvarende forklaringer om at drosjen stanset og at tiltalte først løp inn sammen med kameratene. Tiltalte kom ut etter at politiet kom til stedet. Ifølge forklaringen til Hernæs var det heller ikke biler parkert på den siden av veien de tiltalte gikk. Forklaringen til tiltalte og hans 2 kamerater finner mindretallet ingen grunn til å legge vekt på. De er ikke samsvarende og de er upresise Kameratene sier at de ikke så sammenstøtet. Mindretallet finner det også bevist at tiltalte påførte skaden forsettlig.

Mindretallet finner aktors påstand om straff passende.

Mindretallet bemerker også siden forsvarer nevnte spørsmålet, at forholdet ikke er foreldet. Forholdet det er tatt tiltale for har en strafferamme på inntil 1 år fengsel. Forholdet foreldes 2 år etter at det straffbare forholdet er opphørt jf. straffeloven § 67 og § 68. Foreldelsesfristen avbrytes når forelegget meddeles tiltalte jf. straffeloven § 69. Dette skjedde ved postleggelse 15. juli 2002 jf. domstolsloven § 146 annet ledd. Dette er lenge før foreldelsesfristen var utløpt 30. desember 2002.

Mindretallet finner også det klart at det er fremmet et erstatningskrav. Drosjeeieren har fremmet en uttrykkelig påtalebegjæring og han har sendt inn faktura for skaden. Hans sjåfør sa i retten at det viktigste var å få dekket skaden. Mindretallet stemmer derfor for at tiltalte også må betale erstatning til B med kr 4.225.

Rettens mindretall mener at tiltalte også må betale saksomkostninger i samsvar med aktors påstand, jf. straffeprosessloven § 436.

Etter dette blir det fastsatt dom i samsvar med flertallets begrunnelse. Meddommer Small skulle reise bort. Dommen ble fastsatt etter rådslagning og stemmegivning etter straffeprosessloven § 31. Domsslutningen er underskrevet av alle 3 dommere i rettsboken. Det ble enstemmig besluttet at meddommer Small ikke trenger å være tilstede ved domsavsigelsen jf. straffeprosessloven § 43 og undertegne dommen.

Domsslutning:

1.	A, født 0.0.78, frifinnes.

 

2.	A tilkjennes saksomkostninger fra det offentlige med 10.000 -titusen- kroner innen 2 -to- uker fra dommens forkynnelse.