TRR-2005-2643
| TRR-2005-2643 |
| Instans | Trygderetten – Kjennelse |
| Dato | 2005-12-16 |
| Publisert | TRR-2005-2643 |
| Stikkord | Hensiktsmessig attføring, nedsatt med minst halvparten, jf. ftrl § 12-5 ftrl § 12-6 ftrl § 12-7. |
| Sammendrag | Spørsmål om rett til uførepensjon. Delvis omgjort. Folketrygdloven §§ 12-5 til 12-7. Den ankende part var en 56 år gammel kvinnelig renholder. Det framgikk av sakens dokumenter at den ankende part hadde en langvarig sykehistorie med flere lengre sykmeldinger på grunn av uttalte smerter m.v. En vurdering gjort ved Rehabiliteringsklinikken X v/lege NN tilsa at man neppe kunne forvente mer en 50 prosent deltakelse i arbeidslivet. Retten sluttet seg til denne vurdering og mente den ankende part var berettiget til halv uførepensjon. Delvis omgjøring. Henvisninger: Folketrygdloven (1997) §12-5, §12-6, §12-7 |
| Saksgang | Ankenr: 05/02643. |
| Parter | Ankende part: AP, X. Ankemotpart: Fylkestrygdekontorene i Midt-Norge og |
| Forfatter |
|
Saken gjelder: Anke over fylkestrygdekontorets vedtak om avslag på krav om uførepensjon. Folketrygdloven §§ 12-5, 12-6 og 12-7.
Etter rådslagning og stemmegivning ble det avsagt slik
Kjennelse:
AP er født i 1949 .
Hun har ved prosessfullmektig i erklæring av 1. april 2005 anket over Klage- og ankeenheten sitt vedtak av 31. januar 2005 .
Ankemotparten har i samsvar med trygderettsloven § 13 vurdert det påankede vedtaket på nytt, men har ikke funnet grunn til å endre vedtaket og har forberedt saken for behandling i Trygderetten. Som et ledd i denne forberedelsen har ankemotparten utarbeidet et oversendelsesbrev til Trygderetten med en framstilling av saksforholdet og partenes anførsler. Oversendelsesbrevet er datert 3. juni 2005 .
Den ankende part har fått anledning til å komme med merknader til oversendelsesbrevet. Slike merknader er ikke innkommet.
Ankesaken ble sendt til Trygderetten 12. august 2005 .
BAKGRUNN FOR SAKEN:
Saksforholdet er oppsummert slik i ankemotpartens oversendelsesbrev:
«Historikk:
Krav om uførepensjon ble fremsatt den 31.03.03 (dok 14). Kravet ble avslått i fylkestrygdekontoret sitt vedtak av 30.06.03 (dok 28). Nytt krav om uførepensjon ble fremsatt 12.12.03 (dok 38). Kravet ble avslått av trygdekontor med ressurssenterfunksjon 25.06.04 (dok 43). Vedtaket ble påklaget i skriv av 05.07.04 (dok 44). Klage- og ankeenheten stadfestet trygdekontorets vedtak 31.01.05 (dok 50). Vedtak i trygdeklage ble påanket i skriv av 01.04.05 (dok 54). Ankefristen er ikke overholdt, men godtas på grunn av sen postgang.
Faktiske opplysninger:
Den ankende part er en 56 år gammel kvinne. Hun er gift, og ektefellens inntekt opplyses til å være ca. kr 18.000;- pr.mnd (2003). Av utdanning fremgår det av saksbehandlingsblankett (dok 42) at hun har grunnskole. Hun har vært ansatt ved Z, Y og så fra 1981 til 2003 som renholder i Æ.
Saksrapporten viser den ankende parts sykmeldingsperioder (dok 39). Den viser mange kortvarige sykmeldingsperioder tilbake fra begynnelsen av 80-tallet. Hun ble sykmeldt 19.04.02 til og med 02.06.02. Deretter var hun kortvarig friskmeldt til hun på ny ble sykmeldt 18.06.02 og frem til maksdato for sykepenger 09.05.03. Diagnose er da muskelsmerter/fibromyalgi L18. Aktiv sykemelding blir forsøkt prøvet ut i tidsrommet 02.12.02 til 02.01.03 (dok 10) med tanke på at hun skal prøve seg ut i en lettere del av jobben, men hun blir etter hvert tilrådt av sin lege å avbryte dette forsøket (dok 12). Etter avslag på uførepensjon i vedtak av 30.06.03 (dok 28), ble det innvilget yrkesrettet attføring i vedtak av 04.07.03 (dok 32). Saken ble tilbakeført trygdekontoret med attføringspenger frem til 30.06.04 (dok 41).
Den ankende parts hoveddiagnose oppgis til å være muskelsmertesyndrom L18 og myalgi rygg og nakke L84. Hun har en lang sykehistorie grunnet uttalte smerter, stivhet og murring i muskulatur, verst i nakke/skulder og rygg. Plagene er forenlig med kronisk muskelsmertesyndrom, reuma serologi er normal. Hun har smerter og stivhet i nakke, skuldre og rygg. Bevegligheten i skuldre er normal, ikke impingment i skuldre, men ømme punkter foran på begge skuldre. Muskulaturen i skulderbuen er litt slunken på begge sider. Ved undersøkelse av nakke er det redusert aktiv beveglighet. Passiv beveglighet er bedre. Sidebøy er redusert mens rotasjon til begge sider er normal. Det er moderat muskulær stramning og ømhet i nakke/skulderbuemuskulatur og tenderpoints i begge armer. Hun har parestesier i alle fem fingre og begge hender med smerter og hevelse i håndledd. Hun tester negativt for carpaltunnelsyndrom. Ryggen har litt økt lumbal lordose. Det er redusert beveglighet ved sidebøy og ømme punkter i lange ryggstrekkere. Det er ikke nedsatt beveglighet i noen ledd eller hevelser i leddene, men hun føler at hun raskt blir sliten når hun prøver å arbeide. Dette fremgår av legeerklæringer i dokumentene 1, 16 og 37.
Det foreligger i tillegg en erklæring fra spesialist i fysikalsk medisin dr. Sandstrøm i dokument 19. Her fremgår det at hovedproblemet er smerter på utsiden av begge skuldre og ned i armer frem til fingre. Det er også smerter inne i hele armen på begge sider. Spesialist angir at sykehistorie og undersøkelse passer godt med kronisk muskelsmertesyndrom. Hun uttaler at yrkesmessig attføring ikke fremstår som hensiktsmessig eller relevant for henne, og det kan være aktuelt for henne å søke halv uførepensjon. Dette dokumentet beskriver hennes funksjonsevne, og det vises til dokumentet i sin helhet.
Den ankende part har i over 20 år hatt renholdsoppgaver som arbeid. I den senere tid har hun hatt tungt renholdsarbeide i kjøtt- og bakeavdelingen i et kjøpesenter. Hun ble den 16.07.02 (dok 3) henvist til utredningsopphold ved Ø rehabilitering. Det blir først gjort en poliklinisk vurdering som konkluderte med at det burde gjennomføres et arbeidsplassbesøk (dok 6) for å få en oversikt over muligheter og tiltak arbeidsgiver har for å få den ankende part tilbake til arbeid. Det foreligger i Dok.nr.8 en vurdering av hennes arbeidsoppgaver som er foretatt av ergoterapeut. Konklusjonen blir den 20.11.02 at hun skal prøves ut i renholdsarbeid på et annet arbeidssted, og at det startes opp med aktiv sykemelding med lettere arbeidsoppgaver (dok 9). Arbeidsgiver uttaler (dok 21) at den ankende part en tid har arbeidet deltid, og at det har vært prøvet ut tilpasning av arbeidsoppgaver flere ganger. Det fremkommer også at avtale om aktiv sykemelding ikke ble noe av fordi den ankende part følte seg for syk for dette tiltaket.
Den 28.05.03 (dok 23) besluttes det å innkalle til basismøte. Den ankende part ønsker derimot ikke noe basismøte. Hun hevder at arbeidsgiver ikke har annet enn vaskejobb å tilby henne, og at hun ikke vil klare dette arbeidet mer (dok 24).
Når det gjelder den ankende parts attføringsperioder fremgår det at hun ble overført til aetat 04.07.03 (dok 30), og startet opp med utprøving deltid med lette arbeidsoppgaver den 10.11.03 (dok 41). Hun fikk raskt økende helseplager, og utprøvingen ble avbrutt 21.11.03. I sluttrapport (dok 36) fremgår det at hun har vært i arbeidstrening ved Sykehuset Innlandet. Der deltok hun i daglig renhold, mopping, støvtørking, rulling av tøy, rydding av lager og sammenlegging av klær, men etter kun kort tid klarte hun ikke dette arbeidet. Aetat konkluderer med at den ankende part ikke er i stand til å greie en vanlig jobb, og at yrkesrettet attføring ikke anses som hensiktsmessig.
Rådgivende lege har uttalt at den ankende part har slitasjeforandringer med stivhet i muskler og ledd uten at det er påvist organisk sykdom. Det konkluderes med at varig arbeidsuførhet i minst 50% ikke kan dokumenteres ut fra opplysninger i saken (dok 26).
Klage- og ankeenheten stadfestet trygdekontoret sitt avslag på krav om uførestønad (dok 50) under henvisning til at den ankende part ikke oppfylte vilkåret om å ha gjennomgått hensiktsmessig attføring, og at det heller ikke var mulig å konkludere med at § 12-6 om varig sykdom som vilkår for rett til ytelse, og § 12-7 om nedsatt inntektsevne med minst halvparten var oppfylt.»
PARTENES ANFØRSLER:
DEN ANKENDE PART, AP v/prosessfullmektig, har lagt ned påstand om at AP innvilges uførepensjon og tilkjennes sakens omkostninger. AP har i hovedtrekk anført at det har vært forsøkt tiltak på arbeidsplassen, samt attføringstiltak ved Aetat, og at Aetat i sin sluttrapport konkluderer med at attføring ikke anses som hensiktsmessig. Dette er i samsvar med behandlende leges vurdering, og således en kurantsak. Det vises til at rådgivende lege ikke har vært forelagt saken etter at Aetat har kommet med sin vurdering, og av den grunn fremstår Klage- og ankeenheten sin vurdering som mangelfull.
Det vises til Rikstrygdeverket sitt rundskriv hvor det heter: «Som hensiktsmessig behandling eller attføring regnes bare behandlings- eller attføringstiltak som foreligger som et konkret tilbud eller mulighet for medlemmet». I denne saken hevdes det at det ikke foreligger noe konkret behandlingstilbud for den ankende part.
Det vises videre til den ankende parts alder som nå er 56 år, og at Rikstrygdeverket har uttalt at det for eldre mennesker fortsatt vil kunne lempes på attføringsvilkåret.
Når det gjelder den ankende parts evner, utdanning, yrkesbakgrunn og arbeidsmuligheter vises det til erklæring av behandlende lege fra 27. oktober 2004. Her fremgår det at AP har hatt tungt fysisk arbeid siden tenårene, har svak teoretisk bakgrunn og at hun følgelig vil bli henvist til tungt fysisk arbeide i arbeidsmarkedet. Hun har således ingen utnyttbar restarbeidsevne. Spesialist i fysikalsk medisin, lege Sandstrøm, har allerede i 2002 vurdert det slik at den ankende part har en maksimal yteevne på 50 prosent.
ANKEMOTPARTEN, Fylkestrygdekontorene i Midt-Norge og Indre Østland, Klage- og ankeenheten, avdeling Oppland, har i oversendelsesbrevet lagt ned påstand om at det påankede vedtak stadfestes. Som begrunnelse for denne påstanden har ankemotparten anført følgende:
«De reglene som vedtaket bygger på:
Det er et vilkår for rett til ytelser etter dette kapitlet at vedkommende har gjennomgått hensiktsmessig behandling for å bedre arbeidsevnen. Med mindre åpenbare grunner tilsier at attføring ikke er hensiktsmessig, kan ytelser etter dette kapitlet bare gis dersom vedkommende har gjennomført eller har forsøkt å gjennomføre et individuelt og hensiktsmessig attføringsopplegg uten at inntektsevnen er bedret.
Når det skal avgjøres om et behandlings- eller attføringstiltak er hensiktsmessig, legges det vekt på alder, evner, utdanning, yrkesbakgrunn og arbeidsmuligheter. Det skal også legges vekt på om vedkommende kan få arbeid dersom han eller hun pendler eller flytter.
Når det fremmes krav om ytelser etter dette kapitlet skal det dokumenteres at funksjonsevnen har vært vurdert av lege eller annet fagpersonell.
Det er et vilkår for rett til ytelser etter dette kapitlet at vedkommende har varig sykdom, skade eller lyte.
Når det skal avgjøres om det foreligger sykdom, legges det til grunn et sykdomsbegrep som er vitenskapelig basert og alminnelig anerkjent i medisinsk praksis. Sosiale eller økonomiske problemer gir ikke rett til ytelser etter dette kapitlet.
Den medisinske lidelsen må ha medført en varig funksjonsnedsettelse av en slik art og grad at den utgjør hovedårsaken til nedsettelsen av inntektsevnen/arbeidsevnen.
Det er et vilkår for rett til ytelser etter dette kapitlet at evnen til å utføre inntektsgivende arbeid (inntektsevnen) er varig nedsatt med minst halvparten.
Ved vurderingen av hvor mye inntektsevnen er nedsatt (hvor høy uføregraden er) skal inntektsmulighetene i ethvert arbeid som vedkommende nå kan utføre, sammenlignes med de inntektsmulighetene som vedkommende hadde før sykdommen, skaden eller lytet oppstod. Når inntektsmulighetene vurderes, skal det legges vekt på alder, evner, utdanning, yrkesbakgrunn, arbeidsmuligheter på hjemstedet og arbeidsmuligheter på andre steder der det er rimelig at vedkommende tar arbeid. Det skal tas hensyn til all pensjonsgivende inntekt når inntektsevnen vurderes
Dette følger av folketrygdlovens §§ 12-5 til 12-7.
Klage- og ankeenhetens vurdering:
Etter at vedtaket ble påanket har klage- og ankeenheten tatt saken opp til ny vurdering. Det er tilkommet opplysninger i ankeomgangen, disse er imidlertid ikke av en slik art at de medfører omgjøring av klage- og ankeenhetens sitt vedtak i trygdeklage.
Klage- og ankeenheten fastholder at den ankende part ikke har rett på uførepensjon.
Det er et vilkår i henhold til folketrygdloven § 12-5 at det er gjennomgått hensiktsmessig behandling for å bedre inntektsevnen. Den ankende part har i følge sakens opplysninger hoveddiagnose muskelsmertesyndrom L18 og tilleggsdiagnose myalgi rygg L84. I tillegg til vurdering av behandlende lege har hun vært vurdert av spesialist i fysikalsk medisin, hvor konklusjonen er at både sykehistorie og undersøkelse passer godt med kronisk muskelsmertesyndrom. Rådgivende lege uttaler i dokument 26 at langvarig kroppsbelastning har medført slitasjeforandringer på linje med sykdom i hennes alder.
Av behandling for dette er det forsøkt forskjellig former for fysioterapi, passive øvelser og elektroterapi, men uten særlig effekt. Det har også vært forsøkt avspenningstrening, men den ankende part syntes ikke denne behandlingen var relevant. Spesialist mener det ikke er indikasjon for å fortsette med fysikalsk behandling, men forslår heller turer i skog og mark og smertemestringskurs i regi av Nasjonalforeningen som et tiltak for å bedre livskvalitet. I kravet om behandling ligger at sykdommen må ha vært behandlet på den måte og i det omfang som anses som hensiktsmessig. Behandlende lege uttaler (dok 37) at tidligere forsøkt behandling ikke har hatt effekt, og at det ikke er planer om behandling videre fremover, da det antas ikke å ha effekt. På denne bakgrunn må man anse sykdommen behandlet på den måte og i det omfang som anses som hensiktsmessig, og behandlingsvilkåret etter § 12-5 anses derfor for oppfylt.
Det er også et vilkår for rett til uføreytelse at det er gjennomgått hensiktsmessig attføring for å bedre inntektsevnen, jf § 12-5. I følge sakens opplysninger har den ankende part hatt et fysisk krevende yrke som renholdsarbeider i over 20 år. Det har vært forsøkt intern attføring med tilrettelagte oppgaver. Arbeidsplass har vært vurdert av ergoterapeut, men aktiv sykemelding ble avbrutt etter kun en ukes tid på grunn av økte plager. Det har videre vært forsøkt ekstern attføring. Det ble startet opp med lette renholdsoppgaver som var tilrettelagte for å være så varierte og lette som mulig. Det ble ikke stilt krav til tempo og produksjon. Dette attføringsforsøket ble avbrutt da hun fikk økende smerter i kroppen etter vel en ukes tid.
Lovens ordlyd sier at det er den hensiktsmessige attføring som kreves. I denne vurderingen skal det legges vekt på alder, evner, utdanning, yrkesbakgrunn og arbeidsmuligheter. Den ankende part er 56 år, og befinner seg i gruppen av middelaldrende som det kreves relativt mye av før man kan si at attføringsmulighetene er uttømmende forsøkt, jf Rikstrygdeverkets rundskriv.
Klage- og ankeenheten er av den oppfatning at den ankende parts sykdommer ikke er av en slik art at det ikke er forsvarlig eller uhensiktsmessig med en bedre attføringsmessig avklaring. Dette støttes av uttalelse fra rådgivende lege (dok 26) som uttaler at medisinsk uførhet ikke er dokumentert i så stor grad at attføring ikke burde forsøkes. Det ville etter vår oppfatning derfor være hensiktsmessig at hun avklares og utprøves i lett og variert arbeid som er maksimalt tilpasset de plager hun har, og at dette skjer over lengre tid enn bare en uke. Før dette er utprøvd kan man vanskelig konkludere med at hun er ufør til enhver type arbeid. Den attføring hun har gjennomgått har inneholdt de samme oppgaver hun hadde ved sykemelding. Selv om oppgavene ble lagt til rette, er det vår oppfatning at dette er arbeidsoppgaver som ikke kan sies å være hensiktsmessige med den type plager som den ankende part har. Hun bør få mulighet til å finne sin maksimale funksjonsevne med en arbeidssituasjon som er mer tilrettelagt hennes helseplager. Før funksjonsevnen er endelig avklart, kan det heller ikke tas stilling til en evt uføregrad. Aetat har konkludert med at hun har liten teoretisk bakgrunn og at videre attføring derfor ikke anses hensiktsmessig. Vi er allikevel av den oppfatning at det ikke er forsøkt attføring i et lettere arbeid.
Folketrygdloven §12-6 stiller som vilkår for rett til uførepensjon at det foreligger varig sykdom, skade eller lyte. Da den ankende part ikke har gjennomført attføring er det imidlertid etter vår oppfatning ikke sannsynliggjort at sykdommen medfører en varig funksjonsnedsettelse av en slik art og grad at den utgjør hovedårsaken til nedsettelse av inntektsevnen, jf § 12-6, tredje ledd.
Da den ankende part ikke er ferdig attført kan det i tillegg vanskelig konkluderes med at inntektsevnen er varig nedsatt med minst 50% i forhold til ethvert arbeid det er rimelig at hun utfører slik folketrygdloven § 12-7 krever.»
RETTENS BEMERKNINGER:
Det spørsmål retten skal ta stilling til er om AP har rett til uførepensjon.
Det spørsmål retten herunder må ta stilling til er om den ankende part har en medisinsk lidelse som har medført varig funksjonsnedsettelse av en slik art og grad at den utgjør hovedårsaken til at inntektsevnen er nedsatt med minst halvparten. Retten må også ta stilling til om vedkommende har gjennomgått hensiktsmessig behandling og attføring for å bedre inntektsevnen eller arbeidsevnen.
Ankemotparten synes å ha lagt til grunn «det skjerpede attføringsvilkår», jf. gjengivelsen av folketrygdloven § 12-5 slik bestemmelsen lyder med virkning fra 1. januar 2005.
Slik retten ser det er dette en uriktig lovanvendelse sett i forhold til at AP fremmet sitt krav om uførepensjon 12. desember 2003, det vil si før nevnte lovendring ble virksom.
Retten er kommet til et annet resultat enn ankemotparten:
Det framgår av sakens dokumenter at AP har en langvarig sykehistorie med flere lengre sykmeldinger på grunn av uttalte smerter m.v. En vurdering gjort ved Rehabiliteringsklinikken Å 22. mai 2003 v/lege Lise-Lotte H. Sandstrøm tilsier at man neppe kan forvente mer enn 50 prosent deltakelse i arbeidslivet.
Retten slutter seg til denne vurdering.
AP må likevel antas å ha en utnyttbar restarbeidsevne som hun i samråd med Aetat bør forsøke å få realisert. Retten vil bemerke at relativt lett variert arbeid vanligvis er vel forenlig med fibromyalgiplager. Opphold i opptreningsinstitusjon kan være nyttig for å mestre plagene bedre.
Velger AP å forsøke attføring, bør det gjennomføres kartlegging av evne- og personlighetsmessige ressurser med tanke på kvalifisering til en fysisk lett jobb.
Anken har etter dette delvis ført fram. Det påankede vedtak omgjøres.
Saksomkostninger.
Prosessfullmektigen har nedlagt påstand om saksomkostninger.
Hvis kjennelsen er til gunst for den ankende part, skal retten etter trygderettsloven § 25 første ledd pålegge ankemotparten helt eller delvis å erstatte de nødvendige utgifter som saken har medført for den ankende part.
Avgjørelsen er til gunst for den ankende part. Ankemotparten pålegges derfor å dekke nødvendige utgifter til juridisk bistand i anledning ankesaken.
Advokat Jan Aanerød har ikke levert omkostningsoppgave innen den frist retten har satt. Det beløp som skal dekkes av ankemotparten, fastsettes derfor skjønnsmessig til kr 5.000, hvorav kr 1.000 er mva.
Kjennelsen er enstemmig.
SLUTNING:
| 1. | Klage- og ankeenheten sitt vedtak av 31. januar 2005 omgjøres. AP gis rett til uførepensjon etter en uføregrad på 50 prosent. |
| 2. | Fylkestrygdekontorene i Midt-Norge og Indre Østland, Klage- og ankeenheten, avdeling Oppland pålegges å dekke saksomkostninger med kr 5.000 – kronerfemtusen. |
Runar Narvland