TRR-2009-1057
| TRR-2009-1057 |
| Instans | Trygderetten – Kjennelse |
| Dato | 2009-12-04 |
| Publisert | TRR-2009-1057 |
| Stikkord | Unge uføre. Ftrl § 3-21. |
| Sammendrag | 31 år gammel kvinne med mangeårige psykiske og andre lidelser hadde fått avslag på sitt krav om å få sin uførepensjon beregnet etter særreglene for unge uføre. Retten viste til fyldig medisinsk dokumentasjon og lang observasjonstid, og fant det dokumentert at hennes lidelse var alvorlig og klart dokumentert allerede før fylte 26 år. Hun var hemmet i yrkeslivet og i dagliglivet, og det ble vist til at hun hadde vært avhengig av hjelp og støtte fra familie og det offentlige hjelpeapparatet for å fungere såpass bra som hun hadde gjort. Omgjøring. Hel omgjøring. Henvisninger: Folketrygdloven (1997) §3-21 |
| Saksgang | Ankenr: 09/01057 |
| Parter | Ankende part: Ap, X Ankemotpart: NAV Klage og anke Midt-Norge, Lillehammer |
| Forfatter |
|
Saken gjelder: Anke over avslag på krav om gjenopptak av vedtak om avslag på krav om tilleggsytelse som ung ufør i tilkjent uførepensjon, jf. folketrygdloven § 3-21.
KJENNELSE:
Ap er født i 1978. Hun ble i fylkestrygdekontorets vedtak av 10. januar 2005 innvilget uførepensjon etter en uføregrad på 100 prosent med virkning fra 1. august 2004. Uføretidspunktet ble satt til mars 2000. Hun fikk ikke godkjent garantert minste tilleggspensjon for unge uføre. Vedtaket ble ikke påanket.
Hun satte den 27. august 2007 frem krav om å få uførepensjonen beregnet etter særreglene for unge uføre. NAV Hedmark behandlet kravet som et krav om gjenopptak, realitetsbehandlet saken og avslo krav om ung uførefordel i vedtak av 7. mai 2008 . Etter klage ble vedtaket stadfestet av NAV Klage og anke Midt-Norge i vedtak av 16. februar 2009 . Ap har anket dette vedtaket inn for Trygderetten ved erklæring av 24. februar 2009 .
NAV Klage og anke har prøvd vedtaket på nytt i samsvar med trygderettsloven § 13, men har ikke funnet grunnlag for å endre dette. NAV Klage og anke har gitt en fremstilling av saksforholdet og partenes anførsler i et oversendelsesbrev datert 27. mai 2009 til Trygderetten. Ap har fått tilsendt kopi av oversendelsesbrevet med frist for å uttale seg, og har kommet med merknader i brev av 10. juni 2009. Ankesaken ble oversendt Trygderetten 12. juni 2009 .
NÆRMERE OM SAKENS BAKGRUNN
Når det gjelder de faktiske forhold, fremgår i hovedsak følgende av sakens dokumenter:
Ap er i dag 31 år gammel. Hun er enslig mor til tre barn. Ap ble tilkjent 100 prosent uførepensjon på bakgrunn av psykiske plager av forskjellig art. Hun har også kneplager og ekstrem overvekt. Uføretidspunktet ble fastsatt til 1. mars 2000. Ap fylte 26 år 22. september 2004. Pensjonen ble ikke beregnet etter særreglene for unge uføre, begrunnet med at lidelsen ikke var alvorlig nok i folketrygdlovens forstand.
Av hennes behandlings- og attføringsløp fremgår at hun satte frem krav om rehabiliteringspenger i juni 2001 og anga angst, rygg- og kneplager som årsak til uførhet. Hun var under behandling for psykiske vansker. I legeerklæring ble det gjort rede for hennes vanskelige oppvekst. Hun hadde periodevis sterk depresjon med suicidaltanker. Hun hadde hatt sju samtaler med psykolog ved Æ med effekt. I 2000 ble hun operert for kneproblemer. Det ble påvist osteokondritt (bruskskade) og frie legemer i kneet. I 2001 ble det påvist artrose i kneet.
Rehabiliteringspenger ble innvilget uten at det ble tatt standpunkt til om hun var ung ufør. Ap fikk gruppebehandling som dagpasient på Æ fra januar 2002. Hennes depresjon var i bedring. Hun ble reoperert for økende kneplager i januar 2002 og hadde markert artrose i begge knær. Det ble også anmerket at hun var ekstremt overvektig med en vekt på 120 kg. Behandling ved Æ ble avbrutt på grunn av ulike sosiale problemstillinger, og i juni 2002 fikk hun avslag på søknad om videre behandling. Det ble ansett for nødvendig å bedre de sosiale rammene.
I januar 2003 startet hun samtaler hos psykiatrisk sykepleier ved Familieteamet i kommunal regi. Hun hadde måttet slutte arbeid ved Z pga ryggsmerter, som telefonselger da det ble for stritt psykisk, og som vekter. Kokkeutdannelse hadde hun avbrutt.
Fastlege fant henne emosjonelt ustabil med dysforiske, angstpregete og paranoide trekk.
Da Ap hadde hatt rehabiliteringspenger i 52 uker, fant rådgivende lege at hun ikke var under behandling med utsikt til bedring av arbeidsevnen, og Ap satte frem krav om uførepensjon. Utbetaling av rehabiliteringspenger fortsatte.
Fastlege skrev nå (desember 2003) at hun var henvist til Æ igjen etter et nervesammenbrudd og stort alkoholinntak. Hun hadde også migrene og ble fulgt opp etter en konisasjon (operasjon på livmorhalsen). Behandling på Æ startet i april 2004.
Kravet om uførepensjon ble trukket til fordel for krav om yrkesrettet attføring. Hun fikk fortsatt rehabiliteringspenger i ventetid på yrkesrettet attføring. Pga pågående behandling ble yrkesrettet attføring ikke ansett for hensiktsmessig. På Æ fikk hun diagnosen Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse, panikklidelse, dystymi og sosial fobi. Hun hadde vært deprimert i flere år, noe som hadde gitt seg utslag i gjentatte suicidaltanker, søvnproblemer, nedsatt matlyst, følelsesavflating, nedsatt initiativ, indre uro og konsentrasjonsvansker. Hun var lite selvhevdende og hadde problemer med å relatere seg til andre. Hun hadde også unnvikende og avhengige trekk. Behandling ble skissert til å vare i 2-3 år.
Nytt krav om uføreytelse ble fremsatt i juli 2004. Rådgivende lege fant at hun fylte vilkårene, men ikke for ung ufør. Hun fikk uførepensjon med uføretidspunkt mars 2000 uten ung uførfordeler. Vedtaket ble ikke påklaget.
PARTENES ANFØRSLER
Den ankende part, Ap, har opprettholdt kravet om at uførepensjonen skal beregnes etter særreglene for unge uføre, og har i hovedsak anført at fremlagte journalopplysninger klart dokumenterer flere alvorlige lidelser som gir alvorlig funksjonssvikt. Videre anføres det som klart dokumentert at Ap er betydelig invalidisert også i dagliglivet, selv med omsorgen for tre små barn. Hun har etter gjentatte suicidale impulser og psykisk ubalanse maktet å opprettholde omsorgen for barna som følge av en usedvanlig heldig posisjon med et trygt og godt nettverk rundt seg, bestående av datterens far og besteforeldre. Disse beskrives som ressurssterke og stiller opp for barna i betydelig grad og det vises til at behandlende lege fremholder som mulig at hun ikke ville hatt foreldreretten uten denne bistand.
Det vises til at Ap fylte 26 år i september 2004. Det vises til epikrise fra Æ datert 4. november 2006, og at Ap har følt seg trist i perioder gjennom hele livet og vært mye preget av angst og depresjon.
Sammenholdes disse opplysningene fremstår det som klart dokumentert at Ap også var betydelig invalidisert i dagliglivet før fylte 26 år. Tidligere rettsanvendelse anses uforsvarlig og skjønnsutøvelsen anses å ha falt utenfor rammene for et forsvarlig skjønn.
Ankemotparten, NAV Klage og anke Midt-Norge, har i oversendelsesbrevet lagt ned påstand om at det påankede vedtak stadfestes og har anført:
«Det spørsmål man skal ta stilling til er om vilkårene for innvilgelse av ung ufør rettigheter i tidligere tilstått uførepensjon er oppfylt.
NAV Klage og anke vil innledningsvis bemerke at saken tidligere har blitt behandlet som et krav om gjenopptak fra vår side, siden den ankende part ikke påanket vedtaket av 13.07.04 hvor det ble gitt avslag på rettigheter som ung ufør. Vi er imidlertid enig med prosessfullmektig i at saken ble gjenopptatt og dens materielle side behandlet i vedtaket av 07.05.08. Dette medfører at NAV Klage og anke ikke kan avslå saken på bakgrunn av de prosessuelle regler om gjenopptak. Vi velger på bakgrunn av dette å behandle sakens materielle side.
Av folketrygdloven § 3-21 fremkommer at et medlem som blir ufør før fylte 26 år på grunn av en alvorlig og varig sykdom, skade eller lyte som er klart dokumentert, får medregnet framtidige pensjonspoeng med minst 3,30 for hvert år. Med virkning fra 01.05.08 medregnes framtidige pensjonspoeng med minst 3,50 for hvert år.
Da den ankende part ble tilstått uførepensjon i vedtak av 10.01.05 ble uføretidspunktet fastsatt til 01.03.00. Det er således på det rene at hun ble ufør før fylte 26 år. Det springende punkt blir således hvorvidt hun ble ufør pga alvorlig og varig sykdom som er klart dokumentert.
I følge sakens opplysninger har den ankende part flere psykiske diagnoser. Om psykisk sykdom fremkommer følgende i Arbeids- og velferdsdirektoratets rundskriv til folketrygdloven § 3-21: «Psykisk sykdom må være diagnostisert og vurdert av spesialist i psykiatri eller barne- og ungdomspsykiatri, eller av spesialist i klinisk psykologi. Den syke må være betydelig invalidisert både i dagligliv og i forhold til arbeidslivet.»
Det er videre oppgitt flere psykiske sykdomstilstander som vanligvis gir alvorlig funksjonssvikt som kronisk alvorlig sinnslidelse, for eksempel schizofreni, massive angst-, tvangs- og depressive lidelser, alvorlige psykosenære personlighetsforstyrrelser, autisme, alvorlig grad av Asbergers syndrom samt de alvorligste tilfellene av ADHD.
Sakens opplysninger viser at den ankende part kom i kontakt med psykisk helsetjeneste allerede i 1997, og at hun har hatt en svært turbulent oppvekst. Etter hvert er det dokumentert flere psykiske lidelser, hvilket etter NAV Klage og ankes oppfatning kan trekke i retning av at alvorlighetskravet er oppfylt.
Som nevnt ovenfor fremkommer det imidlertid av
Arbeids- og velferdsdirektoratets retningslinjer at når det gjelder psykisk sykdom må man være betydelig invalidisert både ift. dagliglivet og ift. arbeidslivet. Prosessfullmektig anfører det som klart dokumentert at den ankende part også er betydelig invalidisert ift. dagliglivet. Det henvises bla. til leges antydning om at hun ikke ville ha hatt foreldreretten til sine barn dersom det ikke hadde vært for bistanden hun har mottatt fra datterens besteforeldre.
NAV Klage og anke har ved gjennomgang av sakens dokumentasjon merket seg at den i all hovedsak dreier seg om den ankende parts sykehistorie, og at den i liten grad omtaler hennes funksjonsevne mht. daglige oppgaver, herunder omsorgen for barna. Det fremkommer at hun til tider har et turbulent liv. Allikevel har hun maktet å foreta valg som har vært til det beste for hennes barn, som å flytte inn i bolig nært knyttet til datterens besteforeldre. Hun har videre selv tatt kontakt med barnevernet med tanke på avlastningshjem for sin sønn, til tross for at hun frykter samme instans. Dette tilsier etter NAV Klage og ankes oppfatning at hun har innsikt og evne til å ivareta barnas omsorg. Det fremkommer heller ikke opplysninger om at barnevernet på noe tidspunkt vurderte å overta omsorgen for barna, uten at dette kan tillegges avgjørende vekt. Videre kommer at det ikke er beskrevet forhold ved den ankende part som rusmisbruk, dårlig personlig hygiene, uorden i hjemmet eller andre ting som man visse tilfeller kan se hos denne pasientgruppen. Det kan således synes som om hun har bevisste tanker om hva som kreves for en trygg oppvekst for barna, og innehar ressurser som hun bruker for å ivareta sin egen og barnas atferd.
På bakgrunn av det ovennevnte er det etter NAV Klage og ankes oppfatning grunnlag for å anføre at den ankende part til tross for sin psykiske lidelser har vist tilstrekkelig innsikt i egen og barnas situasjon til å foreta hensiktsmessige valg i dagliglivet. Dette trekker således i retning av at hun ikke kan anses å være betydelig invalidisert i dagliglivet.
NAV Klage og anke finner det ikke klart dokumentert at alvorlighetskravet i folketrygdloven § 3-21 er oppfylt.»
I brev av 12. juni 2009 til Trygderetten har ankemotparten opplyst at tilsvaret til oversendelsesbrevet ikke har medført endringer i det standpunkt eller de anførsler som fremkommer i oversendelsesbrevet.
RETTENS BEMERKNINGER
Det spørsmål retten skal ta stilling til, er om Aps helseplage kan karakteriseres som alvorlige i folketrygdlovens forstand før hun fylte 26 år.
Lov av 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) § 3-21 har regler om antatte fremtidige pensjonspoeng for unge uføre.
Bestemmelsen lyder: § 3-21. Spesielt om antatte framtidige pensjonspoeng for unge uføre født etter 1940
Et medlem som blir ufør før fylte 26 år på grunn av en alvorlig og varig sykdom, skade eller lyte som er klart dokumentert, får medregnet framtidige pensjonspoeng med minst 3,50 for hvert år. Det er et vilkår at vedkommende er født etter 1940.
Framtidige pensjonspoeng etter denne paragrafen gis for hvert år fra og med det året medlemmets inntektsevne/arbeidsevne ble nedsatt, til og med det året vedkommende fyller 66 år. Det skal likevel ikke regnes med framtidige pensjonspoeng for år før medlemmet fyller 20 år.
Det gis ikke framtidige pensjonspoeng utover de årene vedkommende har fått framtidig trygdetid for, se § 3-6 tredje og fjerde ledd.
Når det gis uførepensjon etter unntaksbestemmelsene i § 12-2 tredje ledd, regnes det framtidige poengår tidligst fra det tidspunktet vedkommende sist ble medlem i trygden.
Tilleggspensjon etter denne paragrafen kan ytes tidligst fra og med den måneden medlemmet fyller 20 år.
Selv om et medlem har vært mer enn 50 prosent yrkesaktiv etter fylte 26 år, gis det framtidige pensjonspoeng etter denne paragrafen dersom det er klart dokumentert at vilkårene i første ledd var oppfylt før fylte 26 år og kravet settes fram før fylte 36 år.
Et medlem som har fått garantert tilleggspensjon etter denne paragrafen, beholder garantien selv om uførepensjonen faller bort fordi medlemmet er i inntektsgivende arbeid.»
Retten er kommet til et annet resultat enn ankemotparten, og vil bemerke:
Ap har hatt en meget vanskelig oppvekst, som er godt beskrevet. Hun hadde sin første kontakt med det psykiatriske hjelpeapparat i 1997, da hun var 19 år gammel. Senere har hun hatt behandling i årene fra 2000 med flere innleggelser pga suicidalfare og langvarig poliklinisk behandling i gruppe. Diagnosene var til å begynne med angst og depresjon, men i løpet av utredning og behandling har hun fått en rekke psykiatriske diagnoser. Hun er meget godt utredet med en rekke tester. Hun har en emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse, panikklidelse, dystymi (vedvarende senket stemningsleie), periodevis alvorligere depresjon og sosial fobi. Videre er det beskrevet paranoide trekk.
Hennes tilknytning til arbeidslivet har vært meget svak. Yrkesrettet attføring er ikke funnet hensiktsmessig. Hun har vært avhengig av en betydelig støtte for å fungere i dagliglivet. Hun har leid husvære hos ett av sine barns besteforeldre, som har stilt opp i betydelig grad.
Også det offentlige har stilt opp med avlastningshjem for sønnen hennes. Da det var snakk om flytting, var fastlege meget bekymret over at hun skulle gi slipp på sine faste og støttende sosiale omgivelser. Bekymringsmelding til barnevernet ble vurdert. Det ble ikke noe av flyttingen.
Det faktum at Ap ikke har misbrukt rusmidler, greier personlig hygiene og holder hjemmet i orden, kan neppe brukes mot henne. Hun har hatt hjelp og støtte kontinuerlig av familie, fastlege og psykisk helsevern som må formodes å ha veiledet henne i betydelig grad. Retten finner det er klart dokumentert at Ap før hun fylte 26 år hadde psykiske sykdommer som samlet sett invalidiserte henne i betydelig grad både i arbeidslivet og i dagliglivet.
Retten finner det dokumentert at Aps lidelse var alvorlig og klart dokumentert før fylte 26 år.
Anken har etter dette ført frem. Det påankede vedtaket omgjøres, slik at Aps uførepensjon beregnes etter særreglene for unge uføre.
Saksomkostninger
Ap har lagt ned påstand om saksomkostninger.
Hvis kjennelsen er til gunst for den ankende part, skal retten etter trygderettsloven § 25 første ledd pålegge ankemotparten helt eller delvis å erstatte de nødvendige utgifter som saken har medført for den ankende part (saksomkostninger).
Avgjørelsen er til gunst for Ap. Retten finner det rimelig at hun fikk juridisk bistand i saken. Ankemotparten pålegges derfor å dekke nødvendige utgifter til slik bistand.
Advokat Jan Aanerød har levert omkostningsoppgave på kr 21 034 inklusive merverdiavgift. Kravet godtas.
SLUTNING:
| 1. | Vedtak truffet av NAV Klage og anke Midt-Norge den 16. februar 2009 omgjøres, slik at Aps u førepensjon beregnes etter særreglene for unge uføre. |
| 2. | Ankemotparten pålegges å betale saksomkostninger med kr 21 034 – tjueentusenogtrettifire. |
Birgitte Tvedt Arne Eikås