201410.24
0

TRR-2009-2048

 

TRR-2009-2048


Instans Trygderetten – Kjennelse
Dato 2010-03-19
Publisert TRR-2009-2048
Stikkord Grunnstønad, fordyret kosthold ved diett, slitasje på klær og sengetøy. Ftrl § 6-3.
Sammendrag Den ankende part var 55 år og var stomioperert. Hun hadde i tillegg diabetes og hypothyreose. Hun hadde satt frem krav om grunnstønad på grunn av fordyret kosthold ved diett og som følge av slitasje på klær og sengetøy. Retten fant det ikke medisinsk sannsynliggjort at den ankende parts diabetes og hypothyreose gav grunnlag for tilståelse av grunnstønad på grunn av fordyret kosthold ved diett. Hva gjaldt hennes problemer med stomien viste retten til ankesak TRR-2008-2558 hvor det ble vist til at det etter Trygderettens praksis har vært tilstått inntil grunnstønad sats 1 som følge av stomi- og inkontinensproblemer. Retten viste videre til at NAV selv tolker folketrygdloven § 6-3 slik at dokumentasjon av ekstrautgiftene ved kvitteringer eller lignende er hovedregelen, men at der dette ikke er mulig må man foreta en skjønnsmessig vurdering. Slik retten så det hadde vanskelighetene med å dokumentere ekstrautgiftene i form av kvitteringer dels grunnlag i familiens dårlige økonomi og dermed vanskeligheter med i det hele tatt å kjøpe inn de nødvendige artikler. Selv om familien i mange år, sannsynlig nær 20 år, hadde vært sosialhjelpsmottagere kunne retten ikke se at det forelå sosialrapport i saken. Den ankende part hadde nødvendige ekstrautgifter som kunne nå opp til grunnstønad sats 1, men hun måtte etter rettens syn få hjelp til å avklare dette ved utarbeidelse av sosialrapport. Opphevelse.
Henvisninger: Folketrygdloven (1997) §6-3
Saksgang Ankenr: 09/02048
Parter Ankende part: Ap, X. Ankemotpart: NAV Klageinstans Øst, Tønsberg
Forfatter
  1. Stein Erik Sandbekk, rettsfullmektig, rettens administrator 2. Anne Brit Westerheim, medisinsk kyndig rettsmedlem 3. Liv Dalen, attføringskyndig rettsmedlem.

Saken gjelder: Anke over vedtak om avslag på krav om grunnstønad på grunn av fordyret kosthold ved diett og som følge av slitasje på klær og sengetøy, jf. folketrygdloven § 6-3 første ledd bokstav f og g.

KJENNELSE:

Ap, født i 1954, satte frem krav om grunnstønad på grunn av ekstra utgifter som følge av slitasje på klær og sengetøy den 17. juni 2005. Kravet ble avslått i vedtak av Y1 trygdekontor den 8. september 2005.

Ap satte den 24. november 2008 frem krav om grunnstønad som følge av ekstra utgifter på grunn av fordyret kosthold ved diett samt ekstra utgifter som følge av slitasje på klær og sengetøy. NAV Forvaltning Hedmark avslo kravene i vedtak av 3. februar 2009 . Etter klage ble vedtaket stadfestet av NAV Klage og anke Øst i vedtak av 7. september 2009 . Ap v/advokat Jan Aanerød har anket dette vedtaket inn for Trygderetten ved erklæring av 10. september 2009 .

NAV Klage og anke Øst har vurdert det påankede vedtaket på nytt i samsvar med trygderettsloven § 13, men har ikke funnet grunn til å endre vedtaket. NAV Klage og anke Øst har forberedt saken for behandling i Trygderetten og har utarbeidet et oversendelsesbrev med en framstilling av saksforholdet og partenes anførsler. Oversendelsesbrevet er datert 21. september 2009 .

Ap v/advokat Jan Aanerød har fått tilsendt kopi av oversendelsesbrevet med frist for å uttale seg, men har ikke kommet med ytterligere merknader i saken.

Ankesaken ble sendt til Trygderetten 30. oktober 2009 .

Etter at saken var oversendt Trygderetten mottok NAV Klage og anke Øst brev av 2. november 2009 fra advokat Jan Aanerød hvor legeerklæring fra Lege1datert 29. oktober 2009 var vedlagt. Disse ble sammen med merknader fra NAV Klage og anke Øst i brev av 4. november 2009 oversendt Trygderetten.

NÆRMERE OM SAKENS BAKGRUNN

Når det gjelder de faktiske forhold, framgår i hovedsak følgende av oversendelsesbrevet:

«Den ankende part er en kvinne på 55 år, som har søkt om grunnstønad som følge av diett ved fordyret kosthold og slitasje på klær.

Når det gjelder de medisinske opplysninger så foreligger det en legeerklæring fra Lege1datert 7.6.2008 hvor det oppgis at den ankende part har diagnosene diabetes mellitus type II, hypthyreose, hun er operert med total colectomi og ileostomi. Av legeerklæringen fremgår det blant annet at den ankende part ble utredet ved Ullevål i tiden desember 2004 til april 2005 og etter hvert ble det konkludert med at det forelå en relativ indikasjon for total colektomi og ileostomi. Etter ønske fra den ankende part ble det foretatt et slikt inngrep i april 2005.

Den ankende part fremla søknaden om grunnstønad til diett og for klesslitasje den 24.11.08 (dok.8). Denne søknaden ble avslått den 3.2.2009.

Vedtaket ble påklaget den 20.3.2009. Det ble i denne klagen anført fra prosessfullmektig at behandlende lege bekreftet ekstrautgifter på grunn av klesslitasje og diett. Den klagende part har også utgifter til nødvendige medikamenter på grunn av diabetes og hypothyreose. Prosessfullmektig legger også vekt på familiens vanskelige økonomiske situasjon.

NAV klage og anke Øst vurderte opplysningene i saken opp mot vilkårene for rett til grunnstønad i ftrl. § 6-3 og retningslinjene Arbeids- og velferdsdirektoratet har gitt for tolkningen av denne paragrafen. NAV Klage og anke, fant i liket med NAV Forvaltning at vilkårene for rett til grunnstønad ikke var oppfylt.

Dette vedtaket ble påanket den 10.9.2009 ved prosessfullmektig.»

PARTENES ANFØRSLER

Den ankende part, Ap v/advokat Jan Aanerød, har opprettholdt kravet om grunnstønad på grunn av fordyret kosthold ved diett og som følge av slitasje på klær og sengetøy. I ankeerklæringen av 10. september 2009 anføres det at nærværende sak behandles forskjellig i forhold til tilsvarende saker. I ankeerklæringen vises det til anførsler i tidligere klage av 20. mars 2009 hvor det fremkommer:

« 1. Sakens faktum og gang

Bakgrunnen for medlemmets søknad vedrørende kles- og sengetøyslitasje skyldes lekkasjer av magesyre og galle etter stomioperasjon ved Ullevål sykehus primo april måned 2005, dok.l. Behandlende lege opplyser samme sted at det er hevet over tvil at hun vil få økt klesslitasje på grunn av hyppig vask av søl fra stomien, og at hun anses således berettiget til grunnstønad.

Utgiftene er av medlemmet angitt til kr 1 019,- per måned, hvorav merutgifter til truser og laken alene er angitt til kr 427,- per måned, dok.3. Merutgifter til vask er angitt til kr 92,- per måned. Til dette kommer merutgifter til innkjøp av bukser med plass til stomipose og glidelås på side, hvilket er angitt til kr 500,- per måned. Totalbeløpet er så korrigert til kr 600,- i dok.8.

Behandlende lege bekrefter på ny i erklæring av 27. november 2008 ekstrautgifter på grunn av klesslitasje og diettmessige hensyn som medfører fordyret kosthold, og mener det fremstår som åpenbart at medlemmet er berettiget grunnstønad. Dette knyttes også til medlemmets hypothyreose og diabetes som nødvendiggjør medikamentbruk i tillegg til medlemmets diett.

Medlemmet har angitt kostnader til diett til kr 600,- per måned, da hun ikke kan spise måltider med familien, men må handle inn særskilt kosthold til seg selv med mye frukt og grønnsaker.

Det fremgår videre av erklæring fra behandlende lege av 7. juni 2008, dok. 10, at medlemmet og hennes familie i mange år har vært avhengig av sosialhjelp for å overleve økonomisk, og at familiens dårlige økonomi vanskeliggjør kostholdsmessig oppfølging av hennes diabetes.

  1. Våre anførsler

Grunnstønad skal kompensere ekstrautgifter av betydning som er forårsaket av varig sykdom, skade eller lyte. Formålet med stønadene er nedfelt i folketrygdloven § 6-1.

I henhold til lovens § 6-3 ytes grunnstønad til et medlem som på grunn av varig sykdom, skade eller lyte, har nødvendige ekstrautgifter som følge av slitasje på klær og sengetøy, og/eller på grunn av fordyret kosthold ved diett. Det må med utgangspunkt i det alminnelige beviskrav om sannsynlighetsovervekt, sannsynliggjøres at man har nødvendige ekstrautgifter. For kosthold stilles særlige krav til dokumentasjon, idet nødvendighet av spesialdiett for den aktuelle diagnosen må være vitenskapelig dokumentert og alminnelig anerkjent i medisinsk praksis. Det er et vilkår for rett til grunnstønad at ekstrautgiftene minst svarer til laveste sats.

Av rundskriv til § 6-3 fremgår det at ekstrautgiftene så langt det er mulig skal dokumenteres ved kvitteringer. Dersom dette ikke er mulig må ekstrautgiftene sannsynliggjøre ved nærmere spesifikasjon. Grunnstønad skal kompensere for ekstrautgiftene medlemmet har på grunn av sykdommen. Det må derfor sammenliknes med hvilke utgifter medlemmet hadde tidligere.

I forhold til dokumentasjon av ekstrautgifter, vises det til uttalelse i Trygderettens kjennelse TRR-2003-4021, hvor det fremgår følgende: «Som hovedregel bør slike ekstrautgifter dokumenteres ved hjelp av kvitteringer. Dersom det viser seg vanskelig, er det tilstrekkelig med en sannsynliggjøring av ekstrautgiftene, gjerne i form av en oversikt over behovet for gjenanskaffelser og vaskehyppighet. Det må tas hensyn til utgifter som også friske har

I nærværende sak er medlemmet beskrevet som svaktfungerende, se særlig erklæring fra Lege1av 7. juni 2008, dok.10, hvor medlemmets forhistorie og tilknytning til sosialetaten fremgår, i tillegg til hennes sykdomssituasjon. Legen mener at hennes funksjonstap kun delvis kan beskrives ut fra hennes sykdomssituasjon, og viser til mangler i sosial fungeringsevne. Medlemmet er altså beskrevet som marginalt fungerende, hvilket er årsaken til at medlemmet og familien ikke har evnet å ivareta egne økonomiske behov uten bistand fra sosialtjenesten.

Dette er forhold som også må tas i betraktning når man vurderer hvilken dokumentasjon som med rimelighet kan forventes. I de tilfeller hvor dokumentasjon ved hjelp av kvitteringer viser seg vanskelig er det tilstrekkelig med sannsynliggjøring av ekstrautgiftene i form av en oversikt over behovet for gjenanskaffelser og vaskehyppighet. Dette er tilfellet i denne sak.

Medlemmet har etter beste evne søkt å vise hva hun har av ekstrautgifter ut fra de erfaringer hun har gjort før og etter stomioperasjonen, dok.11, og det er ingen grunn til å mistro hennes angivelser. Videre er det utarbeidet oversikt over behovet for gjenanskaffelser og utgifter grunnet vaskehyppighet, hvor merutgifter til truser og laken utgjør kr 427,-, dok.3. Til dette kommer utgifter til vask og gjenanskaffelse av bukser med plass til stomipose og glidelås på side, som klarligvis medfører at samlet beløp overstiger laveste grunnstønadssats på kr 599,-.

Utgifter til vask er fra medlemmets side angitt til kr 92,-. Til tross for fremlagte oversikt har NAV lagt til grunn at «merutgiftene i hovedsak synes å være en følge av hyppigere klesvask«, se saksbehandlingsblankett, dok.15, og melding om avslag, dok.16. Dette er ikke riktig. Utgiftene til klesvask er beskjedne i forhold til de samlede utgifter. Avslagsgrunnlaget er følgelig også uriktig, idet kostnadsoverslag fra ENØK kun er knyttet til utgifter for vask.

Medlemmet har dokumentert utgifter som overstiger laveste grunnstønadssats på kr 599,- og vilkårene for grunnstønad er således oppfylt alene på bakgrunn av slitasje på klær og sengetøy.

Til dette kommer medlemmets ekstrautgifter på grunn av fordyret kosthold ved diett. Det anføres at nødvendigheten av spesialdiett for medlemmets aktuelle diagnoser er vitenskapelig dokumentert og alminnelig anerkjent i medisinsk praksis gjennom fremlagt legeerklæringer.

Det vises særlig til behandlende lege erklæring av 27. november 2008, dok.8, hvor det legen opplyser at diettmessige hensyn medfører fordyret kosthold, hvilket også knyttes til hennes hypothyreose og diabetes som nødvendiggjør medikamentbruk i tillegg til medlemmets diett.

Behandlende lege mener det fremstår som åpenbart at medlemmet er berettiget grunnstønad.

Det fremgår videre av erklæring fra behandlende lege av 7. juni 2008, dok.10, at medlemmet og hennes familie i mange år har vært avhengig av sosialhjelp for å overleve økonomisk, og at familiens dårlige økonomi vanskeliggjør kostholdsmessig oppfølging av hennes diabetes.

Det vil anføres at vilkårene for stønad er oppfylt. Det gis herunder tilslutning til behandlende leges vurdering som mener medlemmet åpenbart er berettiget grunnstønad. Medlemmet som befinner seg i en sementert vanskelig økonomisk situasjon, har merutgifter på kr 1 200,- per måned grunnet sykdom. Dette er den reelle situasjonen, uavhengig av hvorledes man tolker lovens ordlyd og hvilket grunnlag man avslår søknaden med. Man undres over manglende vektlegging av reelle menneskelig hensyn, når man vel vitende ser at medlemmets totale økonomiske belastning grunnet sykdom og lyte klart overstiger laveste grunnstønadssats.

Dette gjelder særlig her hvor det vil kunne innvilges grunnstønad som følge av slitasje på klær og sengetøy alene, uten at man trenger å ta stilling til hvorvidt nødvendigheten av spesialdiett for den aktuelle diagnosen er vitenskapelig dokumentert og alminnelig anerkjent i medisinsk praksis. Formålet med grunnstønad er å kompensere ekstrautgifter som er forårsaket av varig sykdom, skade eller lyte, hvilket i nærværende sak utgjør minimum kr 600,- per måned. En endring av vedtaket vil være i samsvar med lovens § 6-3, og med formålet nedfelt i § 6-1.»

I brev fra Ap v/advokat Jan Aanerød datert 2. november 2009 vises det til den vedlagte legeerklæringen fra Lege1av 29. oktober 2009 samt til Trygderettens ankesak TRR-2008-499. Det vises til at det må foretas en vurdering av hvorvidt det samlet sett er dokumentert nødvendige ekstrautgifter av et slikt omfang at det skulle gi rett til grunnstønad.

Ankemotparten, NAV Klageinstans Øst, har i oversendelsesbrevet lagt ned påstand om at det påankede vedtak stadfestes og har anført:

» Det spørsmål man skal ta stilling til er om vilkårene for innvilgelse av grunnstønad er oppfylt.

Prosessfullmektig anfører at som følge av å være stomioperert og ha diabetes type 2, påløper det nødvendige ekstrautgifter ved diett og klesslitasje for den ankende part. I fremsatt klage ved prosessfullmektig den 20.3.2009 vises det også til at behandlende lege opplyser om at det er hevet over tvil at den ankende part vil få økt klesslitasje på grunn av hyppig vask, og at hun således anses berettiget til grunnstønad (dok.1).

Grunnstønad kan gis til dekning av ekstrautgifter til kjøp av klær/sko og sengetøy som følge av ekstra slitasje og hyppig vask. Det kan også tas hensyn til ekstrautgifter til vaskemidler og strøm. Som hovedregel skal slike ekstrautgifter dokumenteres ved hjelp av kvitteringer, sammen med en sannsynliggjøring i form av en spesifikasjon av utgiftene. En slik spesifikasjon bør være i form av en oversikt over behovet for gjenanskaffelser og vaskehyppighet. Det må her også tas hensyn til utgifter som friske personer har.

Den ankende part har utarbeidet en oversikt over behovet for gjenanskaffelser av klær og utgifter grunnet vaskehyppighet (dok.3). Samlede nødvendige ekstrautgifter oppgis å være 1019,- kr pr måned. Dette har senere blitt justert til 600,- kr i måneden for slitasje på klær og 600,- kr i måneden på ekstrautgifter som følge av diett, altså 1200,- pr måned.

NAV Klage og anke betviler ikke at lekkasjene fra stomien fører til mye arbeid og ergrelser for den ankende part, og vi finner det sannsynliggjort at klager har noe ekstrautgifter på grunn av dette. Det er imidlertid et vilkår at ekstrautgiftene minst svarer til laveste grunnstønad sats på kr.599 pr måned, jfr. folketrygdlovens § 6-3,

3 ledd. Ekstrautgiftene til kjøp av klær vil ikke alene være av en størrelse som gir rett til grunnstønad. Det må ved beregningen trekkes fra utgifter til klær som alle har.

Kostnadene ved ekstra strøm og vaskepulver som følge av hyppig vask må beregnes skjønnsmessig. ENØK Norge har anslått at strømforbruket ved 4 timers maskinvask pr. uke utgjør ca. kr 260,- pr. år. Dette tilsier at det koster kr 1,25,- pr. time vask. NAV Klage og anke anser at kjøring av en vaskemaskin tar fra 1 1/2 til 2 timer. Dette gir en kostnad i strøm pr. vask på ca. kr 1,80. I tillegg kommer utgifter til vaskemidler. Vaskemaskiner i dag vasker tøyet skånsomt og bruker lite strøm.

NAV Klage og anke vurderer at ekstrautgiftene til klær, sammen med ekstrautgifter til strøm/vaskepulver, som følge av stomi ikke medfører rett til grunnstønad. Dette følger av fast forvaltningspraksis som er stadfestet i trygderetten. NAV Klage og anke kan ikke se at denne saken avviker vesentlig fra andre saker der søker er stomioperert, jfr. Trygderettens kjennelser TRR-2003-217 og TRR-2005-3778.

Når det gjelder søknad om grunnstønad som følge av nødvendige ekstrautgifter ved fordyret kosthold, anfører den ankende part at hun på grunn av sin diabetes ikke kan spise mat med mye fiber, og når resten av familien spiser frokost og middag, må den ankende part kjøpe grønnsaker og frukt. Hun anslår som nevnt over sine ekstrautgifter til kr 600, pr måned.

For at det skal kunne tilstås grunnstønad til fordyret kosthold er det et krav at det er vitenskapelig dokumentert og alminnelig anerkjent at det er nødvendig med spesialdiett for den aktuelle diagnosen.

Generelt har Statens ernæringsråd gitt uttrykk for at diett i forbindelse med diabetes ikke medfører ekstrautgifter i forhold til vanlig et kosthold som anbefales alle. Dette fordi det er antatt at diabetikere kan spise normal kost på lik linje med befolkningen for øvrig. Krav om grunnstønad ved denne type formål kan avslås uten nærmere vurdering av utgiftene. Det kan imidlertid ikke ses bort fra at det kan finnes tilfeller som på grunn av unormalt kompliserende forhold må ha en strengere diett enn det som er normalt for diabetikere. NAV Klage og anke finner det ikke medisinsk dokumentert at den ankende part har en unormal og kompliserende streng diett enn det som er normalt for diabetikere. NAV Klage og anke kan heller ikke se at den ankende part er avhengig av et spesielt kosthold på grunn av sin hypothyreose, og at det således ikke foreligger nødvendige ekstrautgifter til spesialdiett.

NAV Klage og anke vurderer at det heller ikke kan være relevant å se kravet om grunnstønad samlet sett, da diabetes ikke gir rett til grunnstønad som følge av fordyret kosthold ved diett, utenom i særlige tilfeller. Når det gjelder lidelsen stomi, ser ikke NAV Klage og anke bort fra at det kan påløpe noen ekstrautgifter som følge av denne lidelsen. Kostnadene er imidlertid ikke store nok til at de fyller vilkårene for rett til grunnstønad, jf stadfestelser ved liknede saker i Trygderetten.

Den ankende part har over lengre tid vært avhengig av sosialhjelp for å overleve økonomisk, og dårlig økonomi har gjort det vanskelig å følge et anbefalt kosthold. Det kan ikke ytes grunnstønad til dekning av ekstrautgifter på grunn av dårlig økonomi, eller til utgifter til medikamenter. Vilkårene i lovens § 6-3 må være oppfylt for å tilstå en slik ytelse, og klage- og ankeenheten kan ikke se at disse vilkårene er oppfylt.

NAV Klage og anke Øst finner derfor at det påankede vedtaket av 7.9.2009 er i samsvar med gjeldende regelverk og praksis. «

I brev av 4. november 2009 til Trygderetten fremkommer det:

«Den ankende part ved prosessfullmektig anfører at det ikke er en korrekt vurdering av NAV Klage og anke om at diabetes ikke gir rett til grunnstønad som følge av fordyret kosthold ved diett utenom i særlige tilfeller. Lovtekst og rettspraksis gir anvisning på en samlet vurdering, og det vises til trygderettens kjennelse TRR-2008-499 der det «samlet sett er dokumentert nødvendige ekstrautgifter av et slikt omfang at det skulle gi rett til grunnstønad», herunder ekstrautgifter grunnet fordyret kosthold ved diett, og som følge av slitasje på klær og sengetøy tilsvarende i nærværende sak.

NAV Klage og anke finner det ikke medisinsk dokumentert, verken tidligere eller i vedlagte legeerklæring, at den ankende part har en unormal og kompliserende streng diett enn det som er normalt for diabetikere og således ikke er grunnstønadsberettiget. NAV Klage og anke har videre vurdert at den ankende parts diagnose stomi kan medføre noe ekstra utgifter til vask av klær og sengetøy, men at disse utgiftene i seg selv ikke er store nok til å fylle vilkårene for grunnstønad.

Merknadene medfører forøvrig ingen endring av vår begrunnelse eller påstand i oversendelsesbrevet.»

RETTENS BEMERKNINGER

De spørsmål retten skal ta stilling til, er om Ap har krav på grunnstønad på grunn av fordyret kosthold ved diett og som følge av slitasje på klær og sengetøy.

Lov av 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) § 6-3 om grunnstønad første ledd bokstav f og g, samt andre og tredje ledd, lyder:

«Grunnstønad ytes til et medlem som på grunn av varig sykdom, skade eller lyte, har nødvendige ekstrautgifter

(…)

f) på grunn av fordyret kosthold ved diett. Nødvendigheten av spesialdiett for den aktuelle diagnosen må være vitenskapelig dokumentert og alminnelig anerkjent i medisinsk praksis.

g) som følge av slitasje på klær og sengetøy.

Stortinget fastsetter satsene for grunnstønad.

Det er et vilkår for rett til grunnstønad at de ekstrautgiftene som er nevnt i første ledd, minst svarer til laveste sats. Stønad etter høyere sats gis dersom ekstrautgiftene minst svarer til den forhøyede satsen.»

I medhold av folketrygdloven § 6-3 annet ledd samtykket Stortinget til at laveste sats for grunnstønad fra 1. januar 2009 ble satt til 7 188 kroner pr. år eller 599 kroner pr. måned. Fra 1. januar 2010 er laveste sats for grunnstønad 7 308 kroner pr. år eller 609 kroner pr. måned.

Retten er kommet til et annet resultat enn ankemotparten, og vil bemerke:

Retten finner det ikke medisinsk sannsynliggjort at Aps diabetes og hypothyreose gir grunnlag for tilståelse av grunnstønad på grunn av fordyret kosthold ved diett.

Hva gjelder hennes problemer med stomien viser retten til Trygderettens kjennelse av 19. desember 2008 i ankesak TRR-2008-2558 hvor det vises til at det etter Trygderettens praksis har vært tilstått inntil grunnstønad sats 1 som følge av stomi og inkontinensproblemer. I kravskjema datert 24. november 2008 har Ap oppgitt sine månedlige ekstra utgifter som følge av slitasje på klær og sengetøy til kr ca. 600 pr. måned. De oppgitte ekstrautgiftene tilsvarte da på kravtidspunktet således grunnstønad sats 1. Problemstillingen er om det i det aktuelle tilfellet er sannsynliggjort at de oppgitte ekstrautgiftene grunnet slitasje på klær og sengetøy er nødvendige ekstrautgifter som følge av stomien.

Det vises til NAVs eget rundskriv til folketrygdloven § 6-3 hvor det fremkommer:

«Ekstrautgiftene må søkes dokumentert så godt som mulig. Som hovedregel skal ekstrautgiftene dokumenteres ved kvitteringer eller lignende. Dette lar seg ikke alltid gjøre og ekstrautgiftene må derfor ofte vurderes skjønnsmessig. Vurderingen vil være bestemmende både for om grunnstønad skal ytes, og etter hvilken sats. For at det skal kunne ytes grunnstønad, må nødvendige ekstrautgifter være sannsynliggjort. Det vil si at det må være en sannsynlighetsovervekt for at utgiftene er reelle og nødvendige. Enkelte utgiftstyper er relativt enkle å dokumentere. I slike tilfeller må dokumentasjonskravet være tilsvarende strengt. Andre utgiftstyper er vanskelige å dokumentere. Det må da foretas en sannsynlighetsvurdering.»

Retten viser til at NAV selv tolker bestemmelsen slik at dokumentasjon av ekstrautgiftene ved kvitteringer eller lignende er hovedregelen, men at der dette ikke er mulig må man foreta en skjønnsmessig vurdering. Det fremkommer av legeerklæring ved Lege1datert 7. juni 2008 at Ap og familien i mange år har vært avhengig av sosialhjelp for å overleve økonomisk. Slik retten ser det har vanskelighetene med å dokumentere ekstrautgiftene i form av kvitteringer dels grunnlag i familiens dårlige økonomi og dermed vanskeligheter med i det hele tatt å kjøpe inn de nødvendige artikler.

Selv om familien i mange år, sannsynlig nær 20 år, har vært sosialhjelpsmottagere kan retten ikke se at det foreligger sosialrapport i saken. Slik retten ser det har Ap som følge av stomien nødvendige ekstrautgifter som kan nå opp til grunnstønad sats 1, men hun må få hjelp til å avklare dette ved at det utarbeides en sosialrapport.

Retten finner det for øvrig også uklart i hvilken grad Ap har fått informasjon om hvilke utgifter hun kan få dekket etter folketrygdlovens kapittel 5.

Det forutsettes at NAV lokal samordner og følger opp saken.

Anken har etter dette ført til at det påankede vedtaket oppheves, og saken hjemvises til ny behandling i NAV.

Saksomkostninger

Ap v/advokat Jan Aanerød har lagt ned påstand om at saksomkostninger tilkjennes.

Hvis kjennelsen er til gunst for den ankende part, skal retten etter trygderettsloven § 25 første ledd pålegge ankemotparten helt eller delvis å erstatte de nødvendige utgifter som saken har medført for den ankende part (saksomkostninger).

Avgjørelsen er til gunst for Ap. Retten finner det rimelig at hun fikk juridisk bistand i saken. Ankemotparten pålegges derfor å dekke nødvendige utgifter til slik bistand.

Advokat Jan Aanerød har levert omkostningsoppgave datert 20. november 2009 på totalt

9 timer, totalt kr 9 787,50 inkl. mva. Kravet godtas.

Kjennelsen er enstemmig.

SLUTNING:

1. Vedtak truffet av NAV Klage og anke Øst den 7. september 2009 oppheves, og saken hjemvises til ny behandling.

2. NAV Klageinstans Øst pålegges å betale saksomkostninger med kr 9 787,50 – nitusensyvhundreogåttisyvkronerogfemtiøre

Stein Erik Sandbekk