TRR-2009-290
| TRR-2009-290 |
| Instans | Trygderetten – Kjennelse |
| Dato | 2009-10-02 |
| Publisert | TRR-2009-290 |
| Stikkord | Ung ufør ved tidsbegrenst uføreytelse. Ftrl § 10-10 ftrl § 12-13. |
| Sammendrag | 41 år gammel mann med 100 prosent tidsbegrenset uføreytelse hadde fått avslag på krav om beregning av ytelsen etter særreglene for unge uføre. Avslaget var begrunnet med at vedkommende hadde hatt betydelige inntekter fra yrkesaktivitet etter fylte 26 år. Vilkårene for øvrig ansett oppfylt. Retten viste til at det var store svingninger i vedkommendes inntekter over de aktuelle årene, at det stort sett dreide seg om kortvarige arbeidsforhold hos forskjellige arbeidsgivere med nokså lange opphold mellom hver ansettelse, samt at en betydelig del av inntektene skrev seg fra syke- og rehabiliteringspenger. Sammenholdt med vedkommendes diagnoser, kom retten etter en konkret vurdering til at arbeidsforholdene måtte anses som mislykkede arbeidsforsøk. Hel omgjøring. Hel omgjøring. Henvisninger: Folketrygdloven (1997) §10-10, §12-13 |
| Saksgang | Ankenr: 09/00290 |
| Parter | Ankende part: Ap, X. Ankemotpart: NAV Klage og anke Midt-Norge, Trondheim. |
| Forfatter |
|
Saken gjelder: Anke over avslag på krav om beregning av uføreytelse etter særreglene for unge uføre, jf. folketrygdloven §§ 12-10 og 12-13, jf. § 10-10.
KJENNELSE:
Ap, født i 1968, satte fram krav om uføreytelse den 11. juni 2007. Ved NAV Y1s vedtak av 30. august 2007 ble det innvilget 100 prosent tidsbegrenset uførestønad for perioden 1. august 2007 til 31. juli 2011. Det ble samtidig gitt avslag på garantert minste tilleggspensjon etter særreglene for unge uføre.
Etter klage ble vedtaket stadfestet av NAV Klage og anke Midt-Norge i vedtak av 2. oktober 2008 . Ap ved prosessfullmektig har anket dette vedtaket inn for Trygderetten ved erklæring av 13. november 2008 .
NAV Klage og anke Midt-Norge har prøvd vedtaket på nytt i samsvar med trygderettsloven § 13, men har ikke funnet grunnlag for å endre dette. NAV Klage og anke Midt-Norge har gitt en framstilling av saksforholdet og partenes anførsler i et oversendelsesbrev datert 20. januar 2009 til Trygderetten. Ap har fått tilsendt kopi av oversendelsesbrevet med frist for å uttale seg, men har ikke kommet med ytterligere merknader i saken. Ankesaken ble oversendt Trygderetten 17. februar 2009 .
NÆRMERE OM SAKENS BAKGRUNN
Når det gjelder de faktiske forhold, framgår i hovedsak følgende av oversendelsesbrevet:
«Ap (heretter omtalt som den ankende part) er 40 år, samboer og har ett barn under 18 år. Han har ingen utdanning utover grunnskolen bortsett fra Truckførerbevis T4 Motvektstruck. Han er registrert med arbeidsforhold i årene 1986-1991, 1993 (2,5 mnd), 1994-1997, 1998 (2,5 mnd), 1999 (7 måneder) og 2002 (4,5 mnd). I disse årene har han hatt flere forskjellige arbeidsgivere hvor perioden 24. oktober 1994 til 1. desember 1997 var det lengste sammenhengende arbeidsforholdet, jf. dok. nr. 37 og 58.
For årene 1987 til 1991 er han registrert med en pensjonsgivende inntekt på hhv. kr 130 400,-, kr 27 000, kr 106 700,-, kr 119 000,- og kr 92 000,-. For årene 1992 til 1994 er inntekten hhv. kr 56 000,-, kr 69 600,- og kr 38 300,-.
For årene 1995-2002 er han registrert med inntekter på hhv. kr 207 300,-, kr 183 200,- (herav utbetalte sykepenger kr 30 147,-), kr 199 800,-(herav utbetalte sykepenger kr 149 568,-), kr 116 800,-, kr 208 700,- (herav utbetalte sykepenger kr 4 902,-), kr 129 800,-, kr 138 900,-(herav utbetalte sykepenger kr 65 416,-) og kr 174 400,-(herav sykepenger kr 49 433,- og rehabiliteringspenger kr 50 032,-), jf. dok. nr. 107.
Registrerte sykemeldinger i årene 1996-2002, jf. dok. nr. 107: 27.08.1996-03.11.1996 skader i muskel-skj-syst 28.02.1997-01.12.1997 smerte relatert til hjerte 21.04.1999-16.05.1999 analfissu/perinal abscess 22.01.2001-12.02.2001 depressiv tilstand/neurose 09.04.2001-22.04.2001 flanke/siden sympt/plager 03.05.2001-18.06.2001 depressiv tilstand/neurose 09.08.2001-17.03.2002 spesifikk personlighetsforstyrrelser 13.06.2002-05.08.2002 (max) følelse nedfor/nedtrykt/deprimert
Krav om rehabiliteringspenger fremsettes 15. juli 2002, jf. dok. nr. 1. Rehabiliteringspenger innvilges fra 6. august 2002, da retten til sykepenger utløper, jf. dok. nr. 7.
I legeerklæring fra behandlende lege B av 5. desember 2002, jf. dok. nr. 9, er hoveddiagnosen oppgitt til depresjonsfølelse/stoffmisbruk. Det fremgår av erklæringen at den ankende part er tidligere rusmisbruker og at han har vært innlagt Æ for avrusing.
I erklæring fra behandlende lege C av 12. juni 2003, jf. dok. nr. 12, fremgår at den ankende part presenterer klare psykosomatiske symptomer. Diagnosen er oppgitt til personlighetsforstyrrelse/angstneurose og det opplyses at han går til samtaleterapi/støtte ved psykiatrisk team og fastlege. Det vises til erklæringene i sin helhet.
I erklæring fra behandlende lege av 17. februar 2004, jf. dok. nr. 18, fremgår at den ankende part har hatt betydelig psykososial belastning fra unge barneår. Han er mishandlet fysisk og mentalt av en sterkt alkoholisert far. Han har i flere år vært misbruker av flere narkotiske stoffer. Sliter vedvarende med angst/depresjon, til dels også med panikkangst. Det vises til erklæringen i sin helhet.
Krav om uføreytelse blir fremsatt 1. april 2004, jf. dok. nr. 21. Med vedtak av 16. juli 2004 blir kravet avslått, jf. dok. nr. 27 og 28. Det ble funnet at vilkåret om at hensiktsmessig behandling skal være gjennomført, ikke var oppfylt. Vedtaket ble påklaget 23. august 2004, jf. dok. nr. 31. Klagen ble tatt til følge og med vedtak av 12. januar 2005 innvilges 100% tidsbegrenset uførestønad for perioden 1. august 2004 til 31. juli 2007. Uføretidspunktet ble satt til januar 2001, jf. dok. nr. 38 og 40.
Av erklæring fra spesialist i klinisk nevropsykologi D av 12. januar 2006, fremgår at klager har hatt en vanskelig oppvekst med store konflikter hjemme, mye knyttet til fars omfattende alkoholmisbruk. Han avbrøt videregående skolegang og hadde så flere arbeidsforhold. Det opplyses videre om et omfattende rusmisbruk i perioden fra 1995 til 2000. Spesialisten opplyser at evnemessig fungerer klager innen normalvariasjonen, tydelig under gjennomsnittet. Han har omfattende vansker med kapasitet innen arbeidshukommelse og har klart nedsatt tempo når det gjelder psykomotorisk fungering og mental prosessering. Det opplyses at klager har omfattende psykiske problemer. Spesialisten ser heller ikke bort fra at klager har innslag av ADHD problematikk, uten at det blir iverksatt behandling med sentralstimulerende midler da, jf. dok. nr. 46. Det vises til erklæringen i sin helhet.
Krav om uføreytelse fremsettes på nytt 11. juni 2007, jf. dok. nr. 58.
Spesialist i psykiatri E opplyser 7. juni 2007, jf. dok. nr. 59, at klager har ADHD og at han fra desember 2006 har brukt sentralstimulerende middel (dexamin). Spesialisten uttaler at han ikke er i tvil om at klager har vesentlige psykiske plager og at han har hatt disse før fylte 26 år. Det vises til epikrise fra spesialist i klinisk neuropsykologi hvor det fremgår at han har hatt store psykiske plager lenge før han fylte 26 år og han har heller ikke opplevd nye traumer i voksen alder som kan forklare hans plager, jf. dok. nr. 59. Det vises til erklæringen i sin helhet.
Med vedtak av 30. august 2007 innvilges tidsbegrenset uførestønad for perioden 1. august 2007 til 31. juli 2011, jf. dok. nr. 67.
Det foreligger notat fra advokat i dok. nr. 68. Vedlagt notatet er erklæringer fra psykolog og uttalelse i erstatningssøknad. Det fremgår av opplysningene at den ankende part har hatt en vanskelig barndom. Det beskrives en oppvekst preget av episoder som kan betegnes som overgrep.
Det foreligger også utskrift fra vitnemålprotokoll fra ungdomsskolen samt rapport om spesialundervisning i dok 63. Det vises til begge dokumentene i sin helhet.
Det foreligger psykologuttalelse fra F av 23. september 2007, jf. dok. nr. 74. Diagnosen oppgis til ADHD/hyperkinetisk forstyrrelse. Det fremgår at den ankende part har slitt med sin ADHD problematikk og sin dysleksi siden barneskolen. Det vises til erklæringen i sin helhet.
Den 1. oktober 2007 påklages vedtak av 30. august 2007 når det gjelder at det ikke er innvilget uføreytelse etter reglene for unge uføre, jf. dok. nr. 75.
Saken forelegges rådgivende overlege 15. august 2008, jf. dok. nr. 96. Det spørres om det ut ifra foreliggende dokumenter kan anses at den ankende part er ufør før fylte 26 år på grunn av alvorlig og varig sykdom, skade eller lyte som er klart dokumentert, jf. folketrygdloven § 3-21 første ledd.
Rådgivende overlege uttaler 24. september 2008 at det her er naturlig å ta utgangspunkt i ADHD, og da med betydelig co-morbiditet, altså tilleggslidelse. Forløpet/sykehistorien gjør at tilstanden sannsynligvis vil komme inn under begrepet «de alvorligste tilfellene av ADHD». Rådgivende overlege uttaler videre at samlet vil den ankende parts psykiske lidelse kunne rubriseres som «alvorlig psykonære personlighetsforstyrrelse», i alle fall funksjonsmessig. ADHD og personlighetsforstyrrelse er tilstander som begge «oppstår» i tidlig barne/ungdomsår, og i alle fall før fylte 26 år. Opplysningene om betydelig mistilpasning i barneårene bekrefter dette. Det vises til uttalelsen i sin helhet.
Med NAV klage og anke Midt-Norges vedtak av 2. oktober 2008 ble NAV Y1 trygds vedtak av 30. august 2007 stadfestet.»
PARTENES ANFØRSLER
Den ankende part, Ap ved prosessfullmektig, har nedlagt påstand om at han tilstås rettigheter som ung ufør, og har til støtte for dette anført følgende:
«Det anføres at NAV Forvaltning Y2 har lagt til grunn feil lovbestemmelse for sitt vedtak. I lov av 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd § 12-13 fastslår grunnlaget for beregning av tidsbegrenset uførestønad og uførepensjon. I bestemmelsens tredje ledd uttales det blant annet at folketrygdlovens § 10-10 tredje ledd kommer til anvendelse på tidsbegrenset uførestønad.
Folketrygdloven § 10-10 tredje ledd lyder: «For et medlem som får nedsatt arbeidsevnen før fylte 26 år på grunn av en alvorlig og varig sykdom, skade eller lyte som er klart dokumentert, er minsteytelsen 2,4 ganger grunnbeløpet. Dette gjelder selv om medlemmet har vært mer enn 50 prosent yrkesaktiv etter fylte 26 år, dersom kravet settes fram før medlemmet fyller 36 år.»
Skjæringstidspunktet for ankende part er da han fylte 26 år, altså april 1994. Spørsmålet er således om han da fylte kravene i ftrl. § 10-10 tredje ledd. Begrepene «alvorlig og varig sykdom» og «klart dokumentert» skal forstås på samme måte som i ftrl. § 3-21 første ledd. Rettskildefaktorer knyttet til bestemmelsen vil derfor ha relevans ved tolkning av § 10-10.
I NAVs rundskriv til folketrygdloven § 10-10 uttales blant annet: «Med alvorlig sykdom menes i disse tilfellene at sykdommen, skaden eller lytet må gi en varig og betydelig funksjonssvikt. Sykdommen må videre kunne forklare/sannsynliggjøre et varig inntektstap av
vesentlig betydning. Alvorlighetsgraden må vurderes i forhold til muligheten for at arbeidsuførheten kan overvinnes ved aktiv behandling eller yrkesrettet attføring.»
NAVs rundskriv til § 3-21 fremhever at det må foretas en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle. Det er listet opp en del sykdommer som eksempel på alvorlig sykdom i lovens forstand, blant annet kronisk alvorlig sinnslidelse, massive angst,- tvangs- og depressive lidelser, alvorlige psykosenære personlighetsforstyrrelser, autisme, alvorlig grad av Asbergers syndrom og de alvorligste tilfellene av ADHD. Listen er imidlertid ikke uttømmende.
Ankende part lider av tre sykdommer som i følge legene har gjort han 100 prosent ufør. Han lider således av meget omfattende angst og depressive problemer med paranoide tankemønstre forenlig med posttraumatisk stressforstyrrelse, ADM/hyperkinetisk forstyrrelse og ADHD.
I tillegg sliter han med omfattende vansker med sosial fungering, og dysleksi fra barneskolen.
Ankende parts sammensatte sykdomsbilde har vart fra barndommen og er av kronisk karakter. Trolig er hans psykiske lidelser et resultat av at overveldende og skremmende opplevelser fra oppvekstårene, i hovedsak knyttet til fysisk og mental mishandling av sterkt alkoholisert far.
Det fremstår som klart at han har relativt alvorlige diagnoser. Ved vurderingen av vilkåret «alvorlig» må det enkelte tilfellet vurderes individuelt. Når det gjelder personer med diagnoser som ankende part, kan man ikke ut fra diagnosekodene avgjøre hvorvidt lidelsen er alvorlig eller ikke. Trygderetten har tidligere, etter konkrete vurderinger, kommet til at personer med tilsvarende diagnoser har rett til å få beregnet sin stønad etter særreglene, jf TØ-2007-01005.
Det må legges til grunn at han har en «alvorlig» sykdom, jf. ftrl. § 10-10 tredje ledd. Til sammen er sykdommene av en slik grad at han ikke fungerer i arbeidslivet. Det vises i tillegg til at ankende part har hatt omfattende behandling, både med medikamenter og psykoterapi, uten at det har ført til bedring. Etter vår oppfatning understreker dette alvorlighetsgraden.
Det neste spørsmål er således om det kan anses klart dokumentert at den ankende part allerede før fylte 26 år fikk nedsatt arbeidsevnen på grunn av en alvorlig og varig sykdom. Når det gjelder dokumentasjonskravet uttales følgende i NAVs rundskrivsamling:
«Det må være klart medisinsk dokumentert at medlemmet ble ufør før fylte 26 år på grunn av alvorlig og varig sykdom, skade eller lyte. Det må også dokumenteres at sykdommen har hatt stor betydning for medlemmets funksjonsevne. Hvilken dokumentasjon som må foreligge for at vilkåret skal anses som oppfylt, vil variere ut fra sykdommens art. Ved lidelser som har vært vanskelig å diagnostisere fordi det ikke foreligger klare objektive funn, kreves det at dokumentasjonen strekker seg over en lengre observasjonsperiode. Det fremgår av
Ot.prp.nr .8 (1996-1997) at i tilfeller hvor det ikke har vært særlig kontakt med lege og annet helsepersonell for fylte 26 år, vil det i de aller fleste tilfeller være liten grunn til at medlemmet skal komme inn under garantiordningen.»
Ankende part fylte 26 år i 1994. Dokumentasjon av uførhet før dette tidspunktet er vanskelig, ganske enkelt fordi det mangler medisinsk dokumentasjon. Etter ordlyden i § 10-10 skal det legges stor vekt på dokumentasjonen, og etterskuddsvis tilbakeskuende dokumentasjon vil i utgangspunktet ikke være tilstrekkelig. Manglende kontakt med helsevesenet før man fyller 26 år vil av den grunn alene således kunne begrense mulighetene for å bli ansett som ung ufør.
Ved noen diagnoser, der den endelige diagnostisering viser en alvorlig sykdom som med nødvendighet må ha foreligget før vedkommende fylte 26 år, kan det imidlertid gjøres unntak.
Det vises til Borgarting lagmannsretts dom av 18. september 2003. Retten legger til grunn at en etterfølgende godtgjørelse som klart dokumenterer at det har foreligget en alvorlig sykdom før vedkommende fylte 26 år, også kan tilfredsstille vilkårene i folketrygdloven § 10-10 tredje ledd. Det vises videre til ovennevnte avgjørelse fra Trygderetten inntatt i TRR-2007-1005.
Etter vår oppfatning er det tilstrekkelig dokumentert at ankende part før fylte 26 år hadde fått nedsatt arbeidsevnen på grunn av alvorlig og varig sykdom. Det fremgår gjennomgående at han allerede fra unge barneår har hatt betydelig psykososial belastning, og at han herunder i flere år misbrukte flere narkotiske stoffer, se erklæring fra dr. C av 17.02.04, dok.18.
Dette inntrykket forsterkes i vurdering fra spesialist i psykiatri E av 07.06.07, som fremholder at ankende parts store psykiske vansker siden han begynte på skolen og at han ikke har opplevd nye traumer i voksen alder som kan forklare hans plager. Dette synet støttes også av psykolog F, som i erklæring av 23.09.07 opplyser at det ikke er noe i voksent liv etter fylte 25 år som kan forklare hans manglende evner i dag til å utføre arbeid.
Det fremstår etter dette som klart at ankende part fra barndommen av fungerte meget dårlig. Manglende kontakt med helsevesenet, og derav dokumentasjon på lidelsene, er ikke uvanlig ved tilfeller som i vår sak. Det synes også som NAV Klage og anke aksepterer at ankende part fyller de medisinske vilkår, idet NAV» finner ut i fra foreliggende medisinske opplysninger at klager kan ha sykdom som kunne ha gitt en alvorlig funksjonssvikt før fylte 26 år.» Avslaget er begrunnet i at ankende part etter fylte 26 år har hatt flere arbeidsforhold og vært registrert med ikke ubetydelig inntekt, og at hans faktiske funksjonsevne derfor ikke var varig nedsatt.
Det kan imidlertid ikke legges avgjørende vekt på ankende parts inntekts- og arbeidshistorikk. Som fremholdt i erklæring fra lege B av 05.12.02, dok.9, har den ankende part har hatt ulike jobber, men han har altså ikke klart å stå i disse grunnet de psykiske lidelser. Det enkelte arbeidsforhold og deltakelse i arbeidslivet i årene forut for søknad om uførepensjon må derfor anses som mislykkede forsøk på å etablere seg i arbeidslivet. Den ankende parts inntekt ved fylte 26 år i 1994 utgjorde kun kr 38 300,- tilsvarende 0,01 pensjonspoeng, se dok.2., og det antas ikke uten grunn at trygdeetaten ved iverksetting av rehabiliteringsstønad så sent som 29.08.02 vurderte at det var grunnlag for vurdering av ham som ung ufør, dok.6.
Etter vår vurdering fremstår det uomtvistelig slik at ankende parts psykiske lidelser førte til at han ikke fungerte, og fremdeles ikke fungerer i arbeidslivet. Det anføres på denne bakgrunn at klager fyller vilkårene for garantert minste tilleggspensjon for unge uføre.»
Ankemotparten, NAV Klage og anke Midt-Norge, har i oversendelsesbrevet lagt ned påstand om at det påankede vedtak stadfestes og har anført:
«Det spørsmål man skal ta stilling til er om vilkårene for innvilgelse av uføreytelse beregnet etter særreglene for unge uføre er oppfylt.
Det er innledningsvis anført av den ankende part ved prosessfullmektig, at NAV Forvaltning Y2 har lagt til grunn feil lovforståelse for sitt vedtak. Til dette vil NAV klage og anke bemerke at det er NAV Klage og anke Midt-Norges vedtak av 2. oktober 2008 som er påanket og hvor folketrygdloven §§ 12-10 og 12-13, jf. §§ 10-10 og 3-21 som ble lagt til grunn.
Den ankende part er tilstått tidsbegrenset uførestønad fra 1. august 2004. Uføretidspunktet ble fastsatt til januar 2001.
Det er i anken anført at den ankende part har alvorlig sykdom og at det ikke kan legges avgjørende vekt på arbeids- og inntektsforhold. Den ankende parts inntekt ved fylte 26 år i 1994 utgjorde kun kr 38 300,-.
NAV klage og anke vil først gå inn på en nærmere vurdering av uføretidspunktet, og deretter ta stilling til om klager kan sies å ha fått sin inntektsevne varig nedsatt på grunn av varig og alvorlig sykdom som er klart dokumentert før fylte 26 år.
Som det framgår av § 12-10 første ledd settes uføretidspunktet til det tidspunkt da inntektsevnen/arbeidsevnen ble varig nedsatt med minst 50 prosent.
Den opplyses i saken at klagers sammensatte sykdomsbilde har vart fra barndommen av og er av kronisk karakter. Det fremgår av opplysningene at han har hatt en svært vanskelig og psykisk belastende oppvekst.
Klager fylte 26 år i 1994.
Det fremgår av opplysninger i saken at klager har grunnskole og 1/2 år videregående skole, elektro. Det fremgår videre at han har yrkeserfaring fra arbeid på lager, sliper/sandblåser og produksjonsarbeid i årene 1986 til 2002. Det foreligger opplysninger om sykmelding for en kort periode i 1990. Videre ser vi at klager har vært sykmeldt for smerte relatert til hjerte i perioden 28. februar 1997 til 1. desember 1997. For perioden 21. april 1999 til 15. mai 1999 er det registrert sykmelding for analfissur/perianal abscess. Klager hadde en lengre sykmeldingsperioder på grunn av depressiv tilstand/neurose i 2001 og 2002. Han ble langtidssykmeldt 13. juni 2002. Krav om rehabiliteringspenger er fremsatt 15. juli 2002 og dette er tilstått fra og med 6. august 2002. Selv om den ankende part i 1994 det året han fylte 26 år er registrert med en inntekt på kun kr 38 300,-, er han for flere år både før og etter 1994 registrert med en ikke ubetydelig inntekt frem til sykmelding i 2001. Uføretidspunktet er tidligere fastsatt til januar 2001, da han ble varig sykmeldt, og NAV klage og anke finner ikke grunnlag for å endre tidligere fastsatte uføretidspunkt.
For å få tilleggspensjon beregnet etter særreglene for unge uføre er det krav om at vedkommende blir ufør på grunn av alvorlig og varig sykdom, skade eller lyte som er klart dokumentert før fylte 26 år, jf. § 10-10 tredje ledd, jf. folketrygdloven § 3-21 første ledd.
Etter folketrygdloven § 10-10 tredje ledd, jf. § 3-21 sjette ledd, kan et medlem selv om han har vært mer enn 50 prosent yrkesaktiv etter fylte 26 år, gis framtidig pensjonspoeng etter denne paragrafen dersom det er klart dokumentert at vilkårene i folketrygdloven § 10-10 tredje ledd jf. § 3-21 første ledd var oppfylt før fylte 26 år og kravet settes frem før fylte 36 år.
Krav om uføreytelse er fremsatt første gang 7. april 2004, dvs. før fylte 36 år. Spørsmålet blir da i første omgang om vilkåret i folketrygdloven § 10-10 tredje ledd jf. § 3-21 første ledd om alvorlig og varig sykdom som er klart dokumentert, er oppfylt.
Ved vurderingen av sykdommens varighet gjelder det alminnelige vilkåret i § 12-6 første ledd. Folketrygdloven § 10-10 tredje ledd, jf. folketrygdloven § 3-21 første ledd, stiller imidlertid strengere krav til sykdommens alvorlighet og konsekvenser for funksjonsevnen. Etter § 10-10 tredje ledd, jf. § 3-21 første ledd, stilles det særlige krav til lidelsens alvorlighet og det må foretas en konkret vurdering i det enkelte tilfelle. I dette ligger at sykdommen, skaden eller lytet må være av en slik art og grad at den medfører uførhet før fylte 26 år. Det er med andre ord ikke nok at sykdommen debuterte før den angitte alder. Med alvorlig menes i disse tilfellene at sykdommen, skaden eller lytet må gi en varig og betydelig funksjonssvikt, som i tillegg er klart dokumentert.
Høyesterett har i dom av 7. juni 2007 uttalt seg om fortolkningen av bestemmelsen. Retten viser til vilkåret i § 3-21 første ledd om at medlemmet må være ufør på grunn av en alvorlig og varig sykdom, skade eller lyte før fylte 26 år for å ha rett til garantert minste tilleggspensjon. Den legger til grunn at dette grunnvilkåret også gjelder for tilfeller som faller inn under sjette ledd. Etter Høyesteretts oppfatning er det medlemmets faktiske funksjonsevne/uførhet før fylte 26 år som er avgjørende for om retten til garantert minste tilleggspensjon etter sjette ledd foreligger. Det er ikke tilstrekkelig at vedkommende før fylte 26 år hadde en varig og alvorlig lidelse som var klart dokumentert og medførte risiko for senere funksjonssvikt og uførhet.
Av erklæring fra spesialist i klinisk nevropsykologi av 12. januar 2006, fremgår at klager har hatt en vanskelig oppvekst med store konflikter hjemme, mye knyttet til fars omfattende alkoholmisbruk. Han avbrøt videregående skolegang og hadde så flere arbeidsforhold. Det opplyses videre om et omfattende rusmisbruk i perioden fra 1995 til 2000. Spesialisten opplyser at evnemessig fungerer klager innen normalvariasjonen, tydelig under gjennomsnittet. Han har omfattende vansker med kapasitet innen arbeidshukommelse og har klart nedsatt tempo når det gjelder psykomotorisk fungering om mental prosessering. Det opplyses at klager har omfattende psykiske problemer. Spesialisten ser heller ikke bort fra at klager har innslag av ADHD problematikk, uten at det blir iverksatt behandling med sentralstimulerende midler da.
Spesialist i psykiatri opplyser 7. juni 2007 at klager har ADHD og at han fra desember 2006 har brukt sentralstimulerende middel. Spesialisten uttaler at han ikke er i tvil om at klager har vesentlige psykiske plager og at han har hatt disse før fylte 26 år. Det vises til epikrise fra spesialist i klinisk neuropsykologi hvor det fremgår at han har hatt store psykiske plager lenge før han fylte 26 år og han har heller ikke opplevd nye traumer i voksen alder som kan forklare hans plager.
Ifølge Arbeids- og Velferdsdirektoratets retningslinjer må psykisk sykdom være diagnostisert og vurdert av spesialist i psykiatri eller barne- og ungdomspsykiatri, eller av spesialist i klinisk psykologi. Den syke må være betydelig invalidisert både i dagligliv og i forhold til arbeidslivet.
Følgende psykiske sykdomstilstander gir vanligvis alvorlig funksjonssvikt. Listen er ikke uttømmende:
Kronisk alvorlig sinnslidelse, for eksempel schizofreni
Massive angst,- tvangs- og depressive lidelser
Alvorlige psykosenære personlighetsforstyrrelser
Autisme
Alvorlig grad av Asbergers syndrom
De alvorligste tilfellene av ADHD
NAV klage og anke finner ut ifra foreliggende medisinske opplysninger som foreligger i saken at den ankende part kan ha sykdom som gir alvorlig funksjonssvikt før fylte 26 år. Han har imidlertid både før og etter fylte 26 år vært i inntektsgivende arbeid. Han står registrert med betydelig inntekt i 1987, 1989 og 1990 som er før fylte 26 år. For inntektsåret 1990 er han registrert med sykmelding for perioden 7. mars 1990 til 8. april 1990 uten at det foreligger opplysninger om utbetalte sykepenger.
For årene 1995, 1996, 1998, 1999 og 2000 har han også vært i inntektsgivende arbeid i mer enn 50 prosent. Av disse er det registrert sykmeldinger i årene 1996 og 1999, men til tross for fradrag av utbetalte sykepenger for de aktuelle år, er inntekt fra inntektsgivende arbeid mer enn 50 prosent.
Dersom den ankende part har vært i inntektsgivende arbeid i mer enn 50 prosent etter fylte 26 år kan det vanskelig konkluderes med varig uførhet før fylte 26 år. § 10-10 har likevel åpnet for muligheten for å bli betraktet som ung ufør etter loven, til tross for påvist arbeidsevne etter fylte 26 år. Det må i slike tilfeller foreligge medisinsk dokumentasjon på at vedkommende før fylte 26 år har hatt en alvorlig og varig lidelse som har ført til nedsatt arbeidsevne, og kravet må være fremsatt før vedkommende fyller 36 år. Denne bestemmelsen er gitt for at medlemmer som anses å fylle vilkårene for unge uføre skal kunne forsøke seg i arbeid uten å miste retten til en slik minsteytelse ved tilbakefall. Samtidig er det etter avsagt Høyesterettsdom i 2007 lagt til grunn at man skal se på den faktiske funksjonsevnen. Arbeidsinntekt vil etter vårt skjønn kunne gi uttrykk for den faktiske funksjonsevnen. Her vil det eventuelt kunne bli viktig å se hen til omfanget av det inntektsgivende arbeidet som har blitt utført.
NAV klage og anke finner ut ifra sakens opplysninger at det er flere lengre perioder etter fylte 26 år hvor den ankende part har hatt betydelig inntekt og det foreligger ingen holdepunkter for at den ankende part har hatt tilrettelagt arbeid. NAV klage og anke finner på dette grunnlag at den ankende parts faktiske funksjonsevne ikke kan anses varig nedsatt på grunn sykdom, skade eller lyte som er klart dokumentert før fylte 26 år slik at vilkåret i folketrygdloven § 10-10 tredje ledd, jf. § 3-21 første ledd er oppfylt.»
RETTENS BEMERKNINGER
Det spørsmål retten skal ta stilling til, er om Ap har rett til å få beregnet tidsbegrenset uførestønad etter særreglene for unge uføre.
Lov av 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) § 12-13 nr 1 har regler om beregning av tidsbegrenset uførestønad. Bestemmelsen lyder:
«Grunnlaget for tidsbegrenset uførestønad fastsettes etter bestemmelsene for rehabiliteringspenger i § 10-9. Stønaden ytes med 66 prosent av grunnlaget.
Minste årlige ytelse er 1,97 ganger grunnbeløpet.
Bestemmelsene i § 10-10 tredje ledd og fjerde ledd, §§ 10-11, 10-14 og 10-15 kommer tilsvarende til anvendelse på tidsbegrenset uførestønad.
Til tidsbegrenset uførestønad kan det ytes barnetillegg etter §§ 3-25 og 3-26.»
Folketrygdloven § 10-10 tredje ledd lyder:
«For et medlem som får nedsatt arbeidsevnen før fylte 26 år på grunn av en alvorlig og varig sykdom, skade eller lyte som er klart dokumentert, er minsteytelsen 2,44 ganger grunnbeløpet. Dette gjelder selv om medlemmet har vært mer enn 50 prosent yrkesaktiv etter fylte 26 år, dersom kravet settes fram før medlemmet fyller 36 år.»
Folketrygdloven § 3-21 gjelder beregning av fremtidige pensjonspoeng for unge uføre. De materielle vilkårene i § 3-21 er i all hovedsak sammenfallende med vilkårene i § 10-10 tredje ledd. Forarbeider og praksis i forhold til § 3-21 er derfor relevante for forståelsen av § 10-10 tredje ledd.
På bakgrunn av den medisinske dokumentasjonen som foreligger i saken, har retten kommet til at alvorlighetsvilkåret i § 10-10 er oppfylt. Retten viser i den forbindelse spesielt til legeerklæring av 7. juni 2007 fra psykologspesialist E, uttalelse av 23. september 2007 fra psykolog F, samt uttalelse av 24. september 2008 fra trygdens rådgivende overlege Steinar Nakrem.
Nevnte erklæringer må etter rettens oppfatning også forstås dit hen at sykdommen forelå og hadde materialisert seg i alvorlig grad før fylte 26 år. Øvrige opplysninger om Aps oppvekstvilkår og funksjon i barne- og ungdomsår, samt det faktum at han er innrømmet billighetserstatning på grunn av omsorgssvikt, støtter opp om dette.
I oversendelsesbrevet til Trygderetten stiller ankemotparten seg heller ikke avvisende til at Aps sykdom er alvorlig. Ankemotparten har imidlertid lagt avgjørende vekt på at han i perioder har vært mer enn 50 prosent yrkesaktiv etter fylte 26 år, og har på dette grunnlaget avslått kravet om beregning av uføreytelsen etter særreglene for unge uføre.
Spørsmålet i det følgende blir således om Aps arbeidsaktivitet virker diskvalifiserende i forhold til ung uførrettigheter.
Ankemotparten viser til at Høyesterett i dom av 7. juni 2007 (Rt-2007-912) så hen til vedkommendes faktiske funksjonsevne i spørsmålet om fastsettelse av uføretidspunkt. Høyesterett la til grunn at det ikke var tilstrekkelig at vedkommende før 26 års alder hadde en varig og klart dokumentert alvorlig lidelse som medførte risiko for senere funksjonssvikt og uførhet – sykdommen måtte ha materialisert seg slik at funksjonsevnen faktisk var nedsatt i uførebetingende grad før fylte 26 år.
Retten er enig i denne tilnærmingen. Men slik bestemmelsen er utformet, innebærer dette ikke at arbeidsaktivitet utover 50 prosent etter fylte 26 år uten videre ekskluderer ung uførrettigheter. Yrkesaktivitet vil imidlertid inngå som et sentralt moment i den konkrete vurderingen. Hvor stor vekt yrkesaktiviteten skal tillegges i den sammenheng vil kunne variere avhengig av bevisbildet forøvrig.
Retten har funnet det bevist at Ap hadde en varig og alvorlig sykdom før fylte 26 år. De opplysninger som ligger til grunn for dette trekker i retning av at sykdommen allerede på dette tidspunktet hadde materialisert seg i uførebetingende grad.
Ap har riktignok i perioder hatt inntekter tilsvarende arbeid utover 50 prosent stilling, men en nærmere analyse av arbeidsforholdene viser for det første at hans inntekter i tidsrommet 1986 til 2002 i all hovedsak stammer fra flere kortere arbeidsforhold hos forskjellige arbeidsgivere, i hovedsak varierende fra ca. to og en halv til seks måneders varighet. Unntaket er ansettelsen hos Z1 fra 24. oktober 1994 til 1. desember 1997. Det er innenfor denne perioden han tilsynelatende har fungert mest stabilt i arbeid. Saksopplysningene viser imidlertid at inntektene fra 1996 og 1997 i tiltakende grad knytter seg til utbetaling av sykepenger. Etter igjen å ha hatt nokså høy inntekt uten sykmelding i 1999, går utviklingen på ny i retning av tiltakende sykmeldinger.
Det fremgår videre at det alt i alt har vært store svingninger i Aps arbeidsinntekter, med variasjoner mellom 38 300 i 1994 og 208 700 i 1999. En betydelig andel av hans totale inntekter fra og med 1996 skriver seg dessuten fra utbetaling av syke- og rehabiliteringspenger. Med unntak av overgangen til arbeidsforholdet ved Z2, så preges totalbildet også av nokså lange opphold mellom de forskjellige arbeidsforholdene. Retten viser for øvrig til oversikten inntatt under framstillingen av sakens opplysninger.
Etter rettens vurdering viser arbeids- og inntektsopplysningene at Aps sykdom gjorde seg gjeldende i uførebetingende grad allerede før fylte 26 år. Sett i lys av de sosiale- og medisinske opplysningene som foreligger i saken, så er arbeidsforholdene etter rettens oppfatning mer nærliggende å karakterisere som mislykkede arbeidsforsøk.
Anken har etter dette ført fram. Det påankede vedtaket omgjøres. Ap tilkjennes rett til å få beregnet tidsbegrenset uføreytelse etter særreglene for unge uføre.
Saksomkostninger
Ap har lagt ned påstand om saksomkostninger.
Hvis kjennelsen er til gunst for den ankende part, skal retten etter trygderettsloven § 25 første ledd pålegge ankemotparten helt eller delvis å erstatte de nødvendige utgifter som saken har medført for den ankende part (saksomkostninger).
Avgjørelsen er til gunst for Ap. Retten finner det rimelig at han fikk juridisk bistand i saken. Ankemotparten pålegges derfor å dekke nødvendige utgifter til slik bistand.
Advokat Jan Aanerød har levert omkostningsoppgave på 10 875 kroner, inkludert mva. Kravet godtas.
Kjennelsen er enstemmig.
SLUTNING:
| 1. | Vedtak truffet av NAV Klage og anke Midt-Norge den 2. oktober 2008 omgjøres slik at Ap tilkjennes rett til å få beregnet tidsbegrenset uføreytelse etter særreglene for unge uføre. |
| 2. | NAV Klage og anke Midt-Norge pålegges å betale saksomkostninger til Ap med 10 875 – titusenåttehundreogsyttifem – kroner. |
Christian Hanssen