TRR-2010-1026
| TRR-2010-1026 |
| Instans | Trygderetten – Kjennelse |
| Dato | 2010-10-08 |
| Publisert | TRR-2010-1026 |
| Stikkord | Uførestønad. Ftrl § 12-9, Ftrl § 12-13, Ftrl § 10-10. |
| Sammendrag | Den rettslige hovedproblemstillingen i saken var om Ap sin tidsbegrensede uførestønad skal beregnes etter garantibestemmelsene for unge uføre. Retten kom til at hovedårsaken til Ap vansker skyldes forhold som var der før 26 års alder og at hennes arbeidsevne var redusert med minst halvparten før hun fylte 26 år i oktober 2002. Da NAV ikke hadde tatt stilling til om arbeidsevnen var nedsatt før Ap fylte 26 år ‘på grunn av en alvorlig og varig sykdom ‘som er klart dokumentert’, måtte vedtaket i saken oppheves og hjemvises for ytterligere utredning. Opphevelse. Henvisninger: Folketrygdloven (1997) §10-10, §12-9, §12-13 |
| Saksgang | Ankenr: 10/01026 |
| Parter | Ankende part: Ap, X Ankemotpart: NAV Klageinstans Midt-Norge, Trondheim |
| Forfatter |
|
Saken gjelder: Anke over vedtak om avslag på krav om beregning av uføreytelse etter garantireglene for unge uføre, jf. folketrygdloven.
KJENNELSE:
Ap, født i 1976, satte den 4. desember 2008 fram krav om beregning av uføreytelsen etter reglene for unge uføre. NAV Forvaltning Hedmark avslo kravet i vedtak av 3. februar 2009. Etter klage ble vedtaket stadfestet av NAV Klageinstans Midt-Norge i vedtak av 11. mars 2010. Ap har anket dette vedtaket inn for Trygderetten ved erklæring av 8. april 2010.
NAV Klageinstans Midt-Norge har vurdert det påankede vedtaket på nytt i samsvar med trygderettsloven § 13, men har ikke funnet grunn til å endre vedtaket. NAV Klageinstans Midt-Norge har forberedt saken for behandling i Trygderetten og har utarbeidet et oversendelsesbrev med en framstilling av saksforholdet og partenes anførsler. Oversendelsesbrevet er datert 26. april 2010.
Ap har fått tilsendt kopi av oversendelsesbrevet med frist for å uttale seg, den 19. mai 2010 ble det bedt om utsatt frist for å komme med merknader i saken, forespørselen synes ikke å ha blitt besvart.
Ankesaken ble sendt til Trygderetten 26. mai 2010.
I ettertid har NAV Klageinstans Midt-Norge mottatt merknader fra Aps prosessfullmektig, retten mottok skrivet 26. august 2010, merknadene har ikke medført endringer i NAVs standpunkt.
NÆRMERE OM SAKENS BAKGRUNN
Når det gjelder de faktiske forhold, framgår i hovedsak følgende av sakens dokumenter:
Saken gjelder Ap som har fremsatt krav om uføreytelse. Den ankende part er 33 år og ugift.
Ap opplyser at hun har hatt en utrygg oppvekst, mistrivsel på skolen, og skulket mye på ungdomsskolen. Hadde ikke venninner, trakk seg unna. Det opplyses at hun gikk ett år på Y vgs. 20. august 1994 til 20. juni 1995 etter ungdomsskolen. Deretter opplyses at hun arbeidet noe som servitør.
Da hun var 17 år gammel fikk hun fast følge og ble gravid 19 år gammel. Fødte barn i 1997. Det opplyses at hun var hjemme med barnet de første tre årene etter fødselen. Det ble deretter slutt med barnefaren og Ap har siden hatt aleneomsorgen for sin sønn.
Av arbeidserfaring har Ap arbeidet i ca. fem måneder som butikkassistent ved Z1 fra januar 1992, som støttekontakt ved Z2 fra 20. august 1994 til 20. juni 1995, i 1995 arbeidet hun som kaffehjelp ved Z3 i ca. to måneder, ved Z4 som kassabetjening i ca. fire måneder og siste arbeidsforhold var som hjemmehjelp noen måneder ved Z5 i 2002.
Ap har hatt stønad som enslig forsørger fra 1. februar 2001. Hun tok 2-årig utdanning i allmennfag ved Æ mens hun mottok overgangsstønad og ervervet seg studiekompetanse. Ved opphør av overgangsstønad ble hun innvilget attføring i september 2004.
Ifølge samtale med NAV 26. oktober 2004, opplyste Ap at hun var i behov for behandling før tiltak igangsettes. Hun ble henvist psyk.pol. da hun hadde psykiske og fysiske plager i form av muskelsmerter. Det ble opplyst at det er de psykiske plagene som er hovedårsak til at hun ikke klarte tiltak. Ap opplyser at hun har hatt psykiske plager i mange år, og at hun har hatt oppfølging av lege siden ca. 2002. Plagene opplyser hun å ha hatt siden tidlig skolealder.
Fastlege B uttaler 26. oktober 2004 (dok. 3) at Ap har hatt residiverende depresjon siden ca. 2001, og at hun da ble henvist psyk.pol. og på ny nå i august 2004. Ap har søvnproblemer, isolerer seg, følelse av indre uro, redusert konsentrasjonsevne, panikkanfall med brystsmerter, hyperventilering og pustebesvær. Det opplyses at hun har spesielt angst i forbindelse med større menneskesamlinger, eks. lærermøter og 17. mai. Diagnosen settes til depresjonsfølelse og angstlidelse.
Fastlegen opplyser at Ap har vært på Ø og at fys.med. konkluderte med psykosomatikk og at muskelsmertene skyldes angst. Fastlegen beskriver at funksjonsevnen er nedsatt pga. invalidiserende angst og depresjon. Det opplyses at det er mulighet for bedring ved behandling på psyk.pol.
Den 9. mai 2005 opplyser spesialsykepleier ved Sykehuset innlandet, psyk.pol. (dok. 17) at Ap har vært til åtte samtaler, og at det vil ta noe tid før hun er i stand til å begynne å arbeide under vanlige betingelser, men at hospitering eller lignende bør utprøves ganske snart.
Ap var til utredning ved revmatologisk pol. 26. juni 2006, hvor det opplyses at hun tidligere er utredet av fys.med. i 2004, uten at det ble funnet tegn til spesifikk sykdom. Revmatologen opplyser nå at Ap fyller kriteriene for diagnosen fibromyalgi.
Ifølge uttalelse fra Aetat av 16. november 2006 (dok. 27) opplyses at Ap hadde planer om en lærerutdanning etter allmennfag i 2004, men det ble vurdert som ikke hensiktsmessig da angsten ville være til hinder for dette. Den 25. mai 2005 ble det avholdt samarbeidsmøte, hvor det ble konkludert fra behandler at forsiktig arbeidsutprøving burde forsøkes.
Ap startet praksis ved Z6, først i 50 prosent stilling, deretter i annen avd, to dager pr. uke. Helseplagene forverret seg og det ble vurdert at attføringstiltak ikke lenger var hensiktsmessig, og attføringspengene ble stoppet 31. januar 2007. Deretter har hun mottatt rehabiliteringspenger til og med 31. mars 2009.
Ap fikk avslag på krav om uføreytelse 18. januar 2007, da hun ikke ble ansett ferdig behandlet (dok.33).
Ap fremmet på ny krav om uføreytelse 11. januar 2008. I vedlegg til kravet foreligger egenvurdering. Ap opplyser om mobbing i skolen, dysleksi og ADHD, samt fibromyalgi. Det opplyses at hun helsemessig sett er verre om vinteren når det er kaldt.
Psykolog C uttaler 15. februar 2008 at Ap ble henvist ham i oktober 2007. Henvisningen gjaldt angst og depresjonsproblematikk. Videre opplyses at psykolog C satte diagnosen hyperkinetisk forstyrrelse (ADHD) og blandet angstlidelse og depressiv lidelse, i januar 2008.
Det opplyses at Ap har slitt med angst og depresjon fra tidlig ungdomsalder, men har ikke fått adekvat hjelp. Det antas langvarig behandling. Den 10. april 2008 henlegges kravet om uføreytelse.
Fastlegen opplyser 14. april 2008 at Ap har smerter i muskulatur ved minimal belastning, hun klarer ikke stå, gå eller sitte lenge om gangen før hun får invalidiserende smerter. Det opplyses at hun blir utmattet av minimal anstrengelse og må hvile også på dagtid. Som vedlegg foreligger uttalelse fra fys.med.pol. datert 3. mars 2004, hvor det opplyses at Ap har slitt siden ungdomsskolen med nakke- og ryggsmerter utstrålende mot skuldre, og at hun har hatt vanskelig for å mestre hverdagslivet pga. dette.
Psykolog C opplyser 21. november 2008 at Aps depresjon og angstproblematikk anses å være under bra kontroll ved hjelp av terapi. Ap har vært i stand til bl.a. å ta tak i egen problematikk hva gjelder skolesituasjonen for sin sønn. Det opplyses at Ap fortsatt fyller kriteriene for blandet angst og depressiv lidelse, men at lidelsene ikke lenger er invalidiserende.
Vedrørende ADHD problematikken opplyses at Ap har mer kontroll også på dette, hun har på et vis lært seg å leve med situasjonen.
Videre vises det til at Ap relativt tidlig fikk diagnosen fibromyalgi, og at hun har hatt en del smerter forbundet med dette. Det opplyses at hun har gått ned 20 kg. i vekt, uten at smertene har blitt annerledes.
Psykolog C viser til at Ap ikke har greid å være i jobb fra myndighetsalder, hun har en hyperkinetisk forstyrrelse og en fibromyalgidiagnose som begge har vært til stede før fylte 25 år. Han mener derfor hun er berettiget vurdering som ung ufør.
Ap fremmer krav om uføreytelse 4. desember 2008. I vedtak av 28. januar 2009 innvilges 100 prosent tidsbegrenset uførestønad fra 1. april 2009 til 31. desember 2011. Uføretidspunktet ble satt likt den dato Ap ble innvilget rehabiliteringspenger, dvs. fra 1. februar 2007. Ung ufør ble ikke funnet oppfylt.
I klageerklæring mottatt 4. mars 2009 anfører Ap at hun var både psykisk og somatisk syk før fylte 26 år.
Spes. i klinisk nevropsykologi Stubrud uttaler 26. juni 2009 at diagnosene er oppmerksomhetsforstyrrelse uten hyperaktivitet (ADD), dysleksi og spesifikke vansker i regning.
Det vurderes at Ap har en meget sammensatt helsemessig problematikk. Med fibromyalgi, klare innslag av engstelighet og tristhet, svake evnemessige forutsetninger og spesifikke lærevansker. Det anføres at det foreligger opplysninger om konsentrasjonsvansker gjennom hele oppveksten og vansker med organisering av eget liv.
Det opplyses at Ap har opplevd god ro og bedret konsentrasjon ved inntak av stimulanter, og det anbefales at Ap får et tilbud om utprøvende medikamentell behandling med stimulanter i forhold til ADD vanskene. Det anføres at siden hun oppfyller diagnosen ADD innebærer det at hun har hatt vansker gjennom oppvekstårene.
Psykolog C viser den 14. oktober 2009 til at diagnosen ADHD sommeren 2009 er blitt endret moderert til ADD (uten hyperaktivitet), men med betydelig konsentrasjon og oppmerksomhetsvansker av nevropsykolog Stubrud. Det vises også til at dette ytterligere bekreftes av psykiater ved DPS, dr. D, som også har fjernet diagnosen Avhengig personlighetsforstyrrelse, da Ap heller ikke lenger fyller kriteriene for denne.
Psykolog C anfører at invaliditetsgraden pga. denne sykdommen varierer veldig fra person til person, og at mange ikke er i stand til å ha adekvat jobb, og psykolog C vurderer at det vil ta lang tid før Ap er arbeidsfør igjen.
Rådgivende overlege vurderte saken 18. november 2009, hvor det ble konkludert med at de medisinske vilkårene for ung ufør ikke ble ansett oppfylt.
PARTENES ANFØRSLER
Den ankende part, Ap v/prosessfullmektig, har opprettholdt kravet om beregning av uføreytelsen etter garantireglene for unge uføre, og har anført:
«Folketrygdloven § 10-10 tredje ledd lyder: «For et medlem som får nedsatt arbeidsevnen før fylte 26 år på grunn av en alvorlig og varig sykdom, skade eller lyte som er klart dokumentert, er minsteytelse 2,4 ganger grunnbeløpet. Dette gjelder selv om medlemmet har vært mer enn 50 prosent yrkesaktiv etter fylte 26 år, dersom kravet settes fram før medlemmet fyller 36 år.»
Skjæringstidspunktet for ankende part er da hun fylte 26 år, altså xx 2002. Spørsmålet er således om hun da fylte kravene i ftrl. § 10-10 tredje ledd. Begrepene «alvorlig og varig sykdom» og «klart dokumentert» skal forstås på samme måte som i ftrl. § 3-21 første ledd. Rettskildefaktorene knyttet til bestemmelsen vil derfor ha relevans ved tolkning av § 10-10.
I NAVs rundskriv til folketrygdloven § 10-10 uttales blant annet: «Med alvorlig sykdom menes i disse tilfellene at sykdommen, skaden eller lytet må gi en varig og betydelig funksjonssvikt. Sykdommen må videre kunne forklare/sannsynliggjøre et varig inntektstap av vesentlig betydning. Alvorlighetsgraden må vurderes i forhold til muligheten for at arbeidsuførheten kan overvinnes ved aktiv behandling eller yrkesrettet attføring «
NAVs rundskriv til § 3-21 fremhever at det må foretas en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle. Det er listet opp en del sykdommer som eksempel på alvorlig sykdom i lovens forstand, blant annet kronisk alvorlig sinnslidelse, massive angst,- tvangs- og depressive lidelser, alvorlige psykosenære personlighetsforstyrrelser, autisme, alvorlig grad av Asbergers syndrom og de alvorligste tilfellene av ADHD. Listen er imidlertid ikke uttømmende.
Ankende part lider av tre sykdommer som i følge legene har gjort henne 100 prosent ufør. Hun lider således av hyperkinetisk forstyrrelse, residiverende depresjon og angstlidelse, og fibromyalgi. I tillegg sliter hun med omfattende vansker med sosial fungering, dysleksi og spesifikke regnvansker, og store konsentrasjonsvansker gjennom hele oppveksten.
Ankende parts sammensatte sykdomsbilde har vart fra barndommen og er av kronisk karakter. Trolig er henne psykiske lidelser et resultat av medfødte mangelfulle kognitive evner, hvor hun i dag skåre tydelig under gjennomsnittet, lengst nede i normalt variasjonsområde, dok.72.
Det fremstår som klart at hun har relativt alvorlige diagnoser. Ved vurderingen av vilkåret «alvorlig» må det enkelte tilfellet vurderes individuelt. Når det gjelder personer med diagnoser som ankende part, kan man ikke ut fra diagnosekodene avgjøre hvorvidt lidelsen er alvorlig eller ikke. Trygderetten har tidligere, etter konkrete vurderinger, kommet til at personer med tilsvarende diagnoser har rett til å få beregnet sin stønad etter særreglene, jf TRR-2007-1005.
Det må legges til grunn at hun har en «alvorlig» sykdom, jf. ftrl. § 10-10 tredje ledd. Til sammen er sykdommene av en slik grad at hun ikke fungerer i arbeidslivet. Det vises i tillegg til at ankende part har hatt omfattende behandling, både med medikamenter og psykoterapi, uten at det har fort til bedring. Etter vår oppfatning understreker dette alvorlighetsgraden.
Det neste spørsmål er således om det kan anses klart dokumentert at den ankende part allerede før fylte 26 år fikk nedsatt arbeidsevnen på grunn av en alvorlig og varig sykdom. Når det gjelder dokumentasjonskravet uttales følgende i NAVs rundskrivsamling:
«Det må være klart medisinsk dokumentert at medlemmet ble ufør før fylte 26 år på grunn av alvorlig og varig sykdom, skade eller lyte. Det må også dokumenteres at sykdommen har hatt stor betydning for medlemmets funksjonsevne. Hvilken dokumentasjon som må foreligge for at vilkåret skal anses som oppfylt, vil variere ut fra sykdommens art. Ved lidelser som har vært vanskelig å diagnostisere fordi det ikke foreligger klare objektive funn, kreves det at dokumentasjonen strekker seg over en lengre observasjonsperiode. Det fremgår av Ot.prp.nr.8 (1996-1997) at i tilfeller hvor det ikke har vært særlig kontakt med lege og annet helsepersonell før fylte 26 år, vil det i de aller fleste tilfeller være liten grunn til at medlemmet skal komme inn under garantiordningen.»
Ankende part fylte 26 år i 2002. Dokumentasjon av uførhet før dette tidspunktet er vanskelig, ganske enkelt fordi det mangler medisinsk dokumentasjon. Etter ordlyden i § 10-10 skal det legges stor vek på dokumentasjonen, og etterskuddsvis tilbakeskuende dokumentasjon vil i utgangspunktet ikke være tilstrekkelig. Manglende kontakt med helsevesenet før man fyller 26 år vil av den grunn alene således kunne begrense mulighetene for å bli ansett som ung ufør.
Ved noen diagnoser, der den endelige diagnostisering viser en alvorlig sykdom som med nødvendighet må ha foreligget før vedkommende fylte 26 år, kan det imidlertid gjøres unntak. Det vises til Borgarting lagmannsretts dom av 18. september 2003. Retten legger til grunn at en etterfølgende godtgjørelse som klart dokumenterer at det har foreligget en alvorlig sykdom før vedkomme de fylte 26 år, også kan tilfredsstille vilkårene i folketrygdloven § 10-10 tredje ledd. Det vises videre til ovennevnte avgjørelse fra Trygderetten inntatt i TRR-2007-1005.
Etter vår oppfatning er det tilstrekkelig dokumentert at ankende part før fylte 26 år hadde fått nedsatt arbeidsevnen på grunn av alvorlig og varig sykdom. Det fremgår gjennomgående at hun: allerede fra unge barneår har hatt betydelig psykososial belastning som innesluttet og mobbeoffer opp gjennom skolegangen, se dok.45. Til dette kommer spesifikke lærevansker og evnemessige begrensinger som beskrevet av spesialist i klinisk nevropsykologi, dok.72.
Dette inntrykket forsterkes i vurdering fra psykolog C av 21.11.08, dok.58, som fremholder at ankende part har en hyperkinetisk forstyrrelse og fibromyalgidiagnose som begge har vært til stede hos ankende part før fylte 25 år, og at hun ikke har greid å være i jobb fra myndighetsalder. Det påpekes fra denne side at det således ikke foreligger noen forhold i voksen alder som kan forklare ankende parts manglende evner i dag til å utføre arbeid.
Det fremstår etter dette som klart at ankende part fra barndommen av fungerte meget dårlig. Manglende kontakt med helsevesenet, og derav dokumentasjon på lidelsene, er ikke uvanlig ved tilfeller som i vår sak. Det synes også som NAV Klageinstans aksepterer at ankende part fyller de medisinske vilkår, idet «NAV Klageinstans legger til grunn at hun har hatt ADD for fylte 16 år,(…) psykiske plager før fylte 26 år og (…) også muskelplager før fylte 26 år». Avslaget er begrunnet i at ankende part tross plagene studerte og tok eksamen i 2002/-04.
Det kan imidlertid ikke legges avgjørende vekt på den ankende parts utdanningsforsøk. Som fremholdt i første erklæring fra dr. B av 26.10.04, dok.3, har ankende part tidligere prøvd diverse yrker uten å ha klart å fullføre noen jobb, og «siste 2 år gått på Æ med tilrettelag undervisning, hadde ikke klart det ellers, men klarte så vidt å fullføre. «. Den ankende part har forsøkt utdanning og ulike jobber, men hun har altså ikke klart å stå i disse grunnet de psykiske lidelser. Det enkelte studieforhold og deltakelse i arbeidslivet forut for søknad om uførepensjon må anses som mislykkede forsøk på å etablere seg i arbeidslivet. Hun beskrives også å ha vært alvorlig syk med «invalidiserende angst og depresjon i 3 år«, altså før hun fylte 26 år, og det antas ikke uten grunn at NAV har endret uføretidspunktet til 09.04.
Etter vår vurdering fremstår det uomtvistelig at ankende parts psykiske lidelser førte til at hun før fylte 26 år ikke fungerte, og fremdeles ikke fungerer i arbeidslivet. Det anføres på denne bakgrunn at ankende part fyller vilkårene for garantert minste tilleggspensjon for unge uføre.»
Ankemotparten, NAV Klageinstans Midt-Norge, har i oversendelsesbrevet lagt ned påstand om at det påankede vedtak stadfestes og har anført:
» Det spørsmål NAV Klageinstans skal ta stilling til er om AP fyller vilkårene for tilleggspensjon etter garantibestemmelsene for unge uføre.
Fra 1. januar 1998 ble vilkårene for beregning etter særreglene for unge uføre skjerpet. Ankende part fremmet krav om uføreytelse 04.12.08, kravet blir å vurdere ut fra regelendringen som trådte i kraft fra 1. januar 1998.
Det vil si at for å få tilleggspensjon beregnet etter særreglene for unge uføre er det et krav om at vedkommende blir ufør på grunn av alvorlig og varig sykdom, skade eller lyte som er klart dokumentert før fylte 26 år.
Ved vurderingen av sykdommens varighet gjelder det alminnelige vilkåret i § 12-6 første ledd. § 10-10 tredje ledd stiller imidlertid strengere krav til sykdommens alvorlighet og konsekvenser for funksjonsevnen. Etter § 10-10 tredje ledd stilles det særlige krav til lidelsens alvorlighet og det må foretas en konkret vurdering i det enkelte tilfelle. I dette ligger at sykdommen, skaden eller lytet må være av en slik art og grad at den medfører uførhet før fylte 26 år. Det er med andre ord ikke nok at sykdommen debuterte før den angitte alder. Med alvorlig menes i disse tilfellene at sykdommen, skaden eller lytet må gi en varig og betydelig funksjonssvikt som i tillegg er klart dokumentert.
Sykdommen må ha medført betydelig invalidisering både i dagliglivet og i forhold til arbeidslivet.
NAV Klageinstans vil i det følgende ta stilling til om det er grunnlag for å endre uføretidspunktet (ftrl. § 12-10). Det vil si det tidspunktet AP fikk sin inntektsevne- /arbeidsevne varig nedsatt med minst halvparten.
APs uføretidspunkt ble i vedtak av 03.02.09 satt til 02 07, dvs. da AP var 30 år. Begrunnelsen var at hun fra dette tidspunkt fikk innvilget rehabiliteringspenger og at AP siden dette tidspunkt har mottatt sammenhengende stønad.
NAV Klageinstans legger til grunn at AP har en sammensatt helsemessig problematikk.
Ifølge medisinske opplysninger i saken opplyses at diagnosen ADD innebærer at AP har hatt vansker gjennom oppvekstårene, trolig siden barneskolen.
Ifølge opplysningene i saken finner NAV Klageinstans å legge til grunn at AP har hatt ADD før fylte 16 år.
Videre er det opplyst at AP har slitt med angst og depresjon fra tidlig ungdomsalder, men har ikke fått adekvat hjelp. Det opplyses i 2004 at AP har hatt residiverende depresjon siden ca. 2001 og at hun ble henvist psyk.pol. og at hun på ny henvises i august 2004. Det bekreftes at AP siden 20.12.04 har vært i behandling ved psyk.pol.
NAV Klageinstans legger til grunn at AP mest trolig har hatt psykiske plager før fylte 26 år.
Ifølge medisinske opplysninger var klager utredet på Ø av fys.med. 03.03.04, hvor det opplyses at AP har slitt siden ungdomsskolen med nakke- og ryggsmerter utstrålende mot skuldre, og at hun har hatt vanskelig for å mestre hverdagslivet pga. dette. NAV Klageinstans finner ut fra sakens opplysninger at det er mest sannsynlig at AP har hatt fibromyalgi trolig fra 2004, men hatt betydelige plager lenge før denne tid. NAV Klageinstans legger til grunn at hun også har hatt muskelplager før fylte 26 år.
AP har etter grunnskolen hatt flere kortvarige arbeidsforhold. Mens hun mottok overgangsstønad gikk hun 2 år ved Æ i tiden 10.08.02 til 20.06.04, med bra resultat.
Fra september 2004 har hun mottatt yrkesrettet attføring og hun har siden mottatt stønad fra folketrygden. I tiden hun mottok attføring var hun under arbeidstiltak, men dette førte ikke fram.
NAV Klageinstans kan imidlertid ikke se bort fra at AP studerte og tok eksamen i 2002/-04.
Samtidig legges til grunn at Trygderetten, i flere trygderettskjennelser har lagt til grunn at «studieevne» ikke er det samme som «arbeidsevne», og at avgjørelsen derfor skal vurderes ut fra en konkret vurdering basert på den aktuelle saks opplysninger.
Det legges til grunn at da AP tok to årig utdanning, hadde hun samtidig aleneomsorgen for ett barn, hun hadde i tillegg diagnosene ADD, muskelplager og psykiske plager. Til tross for alenomsorg og betydelige helseplager klarte AP å gjennomføre utdanningen med bra resultat.
NAV Klageinstans vurderer ut fra ovennevnte momenter, at AP ikke kan vurderes å ha tapt minst halvparten av arbeidsevnen i årene hun var under utdanning (2002/-04).
Det legges videre til grunn at AP ble innvilget attføring i september 2004, og at tiltakene som har vært forsøkt, tilsier at hun ikke har en funksjonsevne opp imot 50%.
Ut fra ovennevnte legger NAV Klageinstans til grunn at uføretidspunktet settes likt det tidspunkt AP fikk innvilget attføring i september 2004, da vi finner at hun fra dette tidspunktet har hatt en inntekts/-arbeidsevne som har vært varig nedsatt med minst halvparten.
Videre legges til grunn at det ikke foreligger dokumentasjon på at AP hadde alvorlig sykdom, hvor det bl.a. ble ansett som nødvendig med tett kontakt med lege eller annen hjelp i det daglige før fylte 26 år.
Uføretidspunktet endres derfor fra 02 07 til 09 04, da AP var 27 år, jf. § 12-10.
NAV Klageinstans finner heller ikke at det forligger dokumentasjon på at det er andre konkrete holdepunkter for å sette uføretidspunktet før fylte 26 år.
Da uføretidspunktet settes til etter fylte 26 år tar NAV Klageinstans ikke stilling til om APs sykdom kommer inn under betegnelsen alvorlig og varig sykdom som er klart dokumentert, jf. folketrygdloven § 10-10 tredje ledd.
NAV Klageinstans har kommet til samme resultat som i klageomgangen og finner at vedtaket er i samsvar med gjeldende regelverk og praksis.»
RETTENS BEMERKNINGER
Den rettslige hovedproblemstillingen i saken er om Ap sin tidsbegrensede uførestønad skal beregnes etter garantibestemmelsene for unge uføre.
Den 1. januar 1998 ble garantibestemmelsene for beregning av uføreytelser for unge uføre endret. Da Ap fremsatte kravet først 4. desember 2008 er reglene i lov av 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) som gjaldt frem til 1. mars 2010 som fungerer som rettslig grunnlag i saken. Det følger av folketrygdloven § 12-9 første ledd, første punktum:
«Dersom det etter en helhetsvurdering er sannsynlig at inntektsevnen kan bedres, skal det gis en tidsbegrenset uførestønad.»
Folketrygdloven § 12-13 nr.1 lyder:
«1. Grunnlaget for tidsbegrenset uførestønad fastsettes etter bestemmelsene for rehabiliteringspenger i § 10-9. Stønaden ytes med 66 prosent av grunnlaget.
Minste årlige ytelse er 1,97 ganger grunnbeløpet.
Bestemmelsene i § 10-10 tredje ledd og fjerde ledd, §§ 10-11, 10-14 og 10-15 kommer tilsvarende til anvendelse på tidsbegrenset uførestønad.
Til tidsbegrenset uførestønad kan det ytes barnetillegg etter §§ 3-25 og 3-26.»
Det følger av folketrygdloven § 10-10 tredje ledd:
«For et medlem som får nedsatt arbeidsevnen før fylte 26 år på grunn av en alvorlig og varig sykdom, skade eller lyte som er klart dokumentert, er minsteytelsen 2,44 ganger grunnbeløpet. Dette gjelder selv om medlemmet har vært mer enn 50 prosent yrkesaktiv etter fylte 26 år, dersom kravet settes fram før medlemmet fyller 36 år.»
Retten er kommet til et annet resultat enn ankemotparten, og vil bemerke:
Spørsmålet er om Ap fikk «nedsatt arbeidsevnen før fylte 26 år på grunn av en alvorlig og varig sykdom … som er klart dokumentert «, jf. folketrygdloven § 10-10, tredje ledd.
En naturlig forståelse av ordlyden «nedsatt arbeidsevne(n)» tyder på at det er tidspunktet hvor arbeidsevnen ble redusert som skal legges til grunn. Det er imidlertid sikker rett at det avgjørende er hvilket tidspunkt arbeidsevnen ble redusert med minst halvparten. Det er altså uføretidspunktet som er avgjørende.
Det er mellom partene uomtvistet at Ap har hatt nedsatt arbeidsevne siden september 2004, da Ap var 27 år.
Spørsmålet retten må ta stilling til er om det er grunnlag for å sette uføretidspunktet til et tidligere tidspunkt enn xx 2002, da Ap fylte 26 år.
Ap har en ADD fra barneårene, det ligger i diagnosekriteriene at denne sykdommen debuterte i barndommen. Dette, kombinert med noe svake evner og spesifikke kognitive funksjonssvekkelser har resultert i personlige/psykiske, sosiale og somatiske vansker. Disse forholdene under ett har gjort at hun har hatt betydelige begrensninger i dagligliv og arbeidsliv slik at hun i liten grad har vært i stand til å opparbeide seg tilleggspoeng. På en annen side gikk Ap på Æ i to år, i perioden 10. august 2002 til 20. juni 2004. Det kan av Trygderettens praksis utledes at «studieevne» ikke er det samme som «arbeidsevne», og at det må foretas en konkret vurdering i det enkelte tilfelle av om inntekts-/arbeidsevnen har vært nedsatt med halvparten, se bl.a. Trygderettens kjennelser med ankenr. TRR-2001-5354, TRR-2008-2226 og TRR-2009-161. Det faktum at Ap gjennomførte studier, i tillegg til at hun hadde aleneomsorg for sitt barn, gjør vurderingen usikker. Men retten har kommet til at hovedårsaken til Aps vansker skyldes forhold som var der før 26 års alder, og at hennes arbeidsevne var redusert med minst halvparten før hun fylte 26 år i xx 2002.
Spørsmålet blir så om Ap sin arbeidsevne var nedsatt før hun fylte 26 år «på grunn av en alvorlig og varig sykdom … som er klart dokumentert».
Det fremgår av oversendelsesbrevet som på nåværende tidspunkt inneholder NAVs nyeste begrunnelse i saken at:
«Da uføretidspunktet settes til etter fylte 26 år tar NAV Klageinstans ikke stilling til om APs sykdom kommer inn under betegnelsen alvorlig og varig sykdom som er klart dokumentert, jf. folketrygdloven § 10-10 tredje ledd.»
Da NAV ikke har tatt stilling til om de anser vilkårene oppfylt, må vedtaket i saken oppheves og hjemvises for ytterligere utredning.
Anken har etter dette ført til at det påankede vedtaket oppheves, og saken hjemvises til ny behandling i NAV.
Saksomkostninger.
Ap har lagt ned påstand om at saksomkostninger tilkjennes.
Hvis kjennelsen er til gunst for den ankende part, skal retten etter trygderettsloven § 25 første ledd pålegge ankemotparten helt eller delvis å erstatte de nødvendige utgifter som saken har medført for den ankende part (saksomkostninger).
Avgjørelsen er til gunst for Ap. Retten finner det rimelig at hun fikk juridisk bistand i saken. Ankemotparten pålegges derfor å dekke nødvendige utgifter til slik bistand.
Advokat Aanerød har levert omkostningsoppgave på kr 19 468,75 inkludert merverdiavgift på kr 3893,75. Kravet godtas.
De saksomkostningene som skal dekkes av ankemotparten fastsettes dermed til kr 19 468,75.
Kjennelsen er enstemmig.
SLUTNING:
| 1. | Vedtak truffet av NAV Klageinstans Midt-Norge den 11. mars 2010 oppheves, og saken hjemvises til ny behandling. |
| 2. | NAV Klageinstans Midt-Norge pålegges å betale saksomkostninger med kr 19 468,75 – nittentusenfirehundredeogsekstiåttekronerogsyttifemøre. |
Synne Ekevold